Redigerer Slavehandelen på Barbareskkysten (avsnitt)

===Slavene===
De fangede europeerne ble enten holdt som gisler mens de ventet på å bli solgt tilbake til sine land eller familier, hvis de kunne forventes å betale løsepenger for dem, eller solgt på slavemarkedet. Mannlige slaver som konverterte til islam ble automatisk satt fri på grunn av forbudet mot å slavebinde muslimer, men dette gjorde det også umulig for dem å returnere til hjemlandet. Mange av barbaresksjørøverne var selv tidligere kristne slaver som konverterte til islam.<ref>Davis, Robert C. (2004). Christian slaves, Muslim masters : white slavery in the Mediterranean, the Barbary Coast, and Italy, 1500-1800 (Pbk. ed.). Basingstoke: Palgrave Macmillan. {{ISBN|9781403945518}}.</ref> Kvinner som ble solgt til [[harem]]er ''(Ma malakat aymanukum)'' hadde imidlertid ikke samme mulighet til å bli fri. Mange av slavene ble solgt videre til slavemarkedet i [[Istanbul]]: Det var imidlertid mer vanlig at de europeiske slavene i Istanbul kom fra [[Krimkhanatet]] enn fra Barbareskkysten.

Svenskene ble også ofre for den Barbareskystens slavehandel. I 1662 mottok Sveriges kansler [[Magnus Gabriel De la Gardie]] et brev der det ble bedt om hjelp fra hundrevis av svensker som da var slaver i Alger i Nord-Afrika.<ref>{{Webbref|titel=Här såldes svenska sjömän som slavar|url=https://fof.se/tidning/2015/4/artikel/har-saldes-svenska-sjoman-som-slavar|verk=Forskning & Framsteg|datum=2015-04-08|hämtdatum=2020-03-09|språk=sv}}</ref> Totalt antas rundt 1000 svensker mellom år 1500 og 1800, for det meste sjømenn, å ha blitt tatt og solgt som slaver av muslimske slavejegere som kom fra den barbariske kysten.<ref>{{Webbref|titel=Svenska slavar i Nordafrika - Vetenskapsradion Historia|url=https://sverigesradio.se/sida/avsnitt/62336?programid=407|verk=sverigesradio.se|hämtdatum=2020-03-10|språk=sv|förnamn=Sveriges|efternamn=Radio}}</ref>