Redigerer Slaget ved Visby (avsnitt)

== Hærtoget mot Visby ==
I juli 1361 seilte en stor flåte på omtrent femti skip med tilsammen 2&nbsp;500 menn og 150-200 hester om bord fra [[Sjælland]] til [[Öland]]. Med denne hæren angrep danskekongen [[Borgholm]] festning, deretter erobret og plyndret han den. Ved Borgholm led den ölandske hæren nederlag med cirka 500 døde. Med Öland under kontroll ville det neste skrittet logisk sett ha vært å gå i land på det svenske fastlandet for å [[beleiring|beleire]] [[Kalmar]]. Men Valdemar vendte seg mot Gotland, hvor [[hansaby]]en [[Visby]] lå. Bøndene på Gotland var kjent for store rikdommer, og som hanseatisk handelsby var Visby rik.<ref>Bjerg/Frantzen (2005), side 17</ref>
[[Fil:Grenskorset.JPG|thumb|Mästerbykorset med innskriften AD MCCCLXI Iacobi (St. Jakobsdag 1361).]]
Torsdag 22. juli 1361 oppdaget vaktstyrken på Stora Karlsö den danske flåten som hadde kurs for neset Kronvall førti kilometer sør for Visby. Innbyggerne var tidligere varslet i et brev fra svenskekongen, og nå satte de fyr på [[varde]]r som et varsel for gotlendingene. Flåten fortsatte nordover langs kysten mot Västergarn, men stoppet utenfor Fröjel hvor troppene ble satt på land ved Klinteholm.

Varslingsbrevet fra kong Magnus Eriksson til Visby 1. mai 1361:
{{Sitat|''Magnus, av Guds nåde konung i Sverige, Norge och Skåne, till borgmästare och råd i staden Visby hälsning med Gud. Som ni vet har det kommit till vår kännedom, att några av våra fiender sammansvärjer sig till vårt och rikets fördärv och planerar med stark vapenmakt och här angripa ert område... Därför förmanar vi och befaller vi er strängt att dag och natt vara på er vakt...så att riket inte måtte lida någon skada genom ovarsamhet från er sida... Givet i Stockholm i Herrans år 1361 lördagen före [[Kristi himmelfartsdag|Kristi himmelsfärdsdag]].|Magnus Eriksson<ref>''Gotland 1361. Forudsætningerne. Overleveringen.'' Christian Tortzen, Gyldendal Forlag, København ([[1961]]), side 62 flg </ref>''}}

Borgerne i Visby var overveiende tyskere og overlot til de lokale bøndene å forsøke å hindre invasjon og plyndring.<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/slaget-ved-visby-1361 «Slaget ved Visby»]</ref> Den gotlandske bondehæren var mobilisert med over 4&nbsp;000 menn i samlet styrke, men de klarte ikke å hindre at danskene skulle ta seg i land på den langstrakte vestkysten. Noen få hundre menn var samlet ved Klinteholm og gjorde svak motstand. Danskene sikret landgangsplassen ved hjelp av sine [[armbrøst]]skyttere.

Om morgen 23. juli brøt den danske hæren opp fra leiren ved Klinteholm og marsjerte mot Ajmundsån der en bro var reist, den såkalte Ajmunds bro. For å komme seg fra Fröjel til Visby må en krysse Sudertings å, et vannløp som deler Gotland i to. Over elven er det bare denne broen som lå ved tingstedet Mästerby. Ajmunds bro kaltes også «Gotlands nøkkel», for til begge sider av broen lå det ufremkommelig myrland og  [[våtmark]]er. Eneste vei i dette terrenget var broen.<ref>[https://www.skalk.dk/magasinet/arkiv/2020-2029/2022/skalk-20222/ Kathrine Bjerregaard: «Valdemar Atterdags erobring av Gotland»,] {{Wayback|url=https://www.skalk.dk/magasinet/arkiv/2020-2029/2022/skalk-20222/ |date=20221205151145 }} ''[[Skalk (tidsskrift)|Skalk]]'' april 2022</ref>

Etter flere timers marsj og forflytninger nådde danskene Gunilda gård vest for Västermyr, tre kilometer sør for Ajmunds bro. Gotlendingene hadde sperret den trange broen med en hær på mellom 800 og 1&nbsp;500 menn. [[Slaget ved Fjäle myr]] raste i to dager før en rytteravdeling angrep gotlendingenes venstre flanke. 

Etter slaget lå veien mot Visby åpen. Det var nå blitt 25. juli 1361. Fra leiren ved Gunilda gård beveget danskene seg over Ajmundsån fram til Stenkumla sogn ti kilometer fra Visby, deretter til [[Västerhejde]] og Träkumla sogn hvor de slo leir om kvelden 26. juli.