Redigerer Slaget ved Vänerns strand (avsnitt)

== Forspillet ==
Opplendingene ble trukket inn i striden mellom kongen og jarlen. Fra Värmland hadde jarlen reist en hær, og førte den neste vår inn i Opplandene, der han provoserte fram en reising mot kongen, som hadde forsøkt å overta jarlens rettigheter til skatter, landskyld og bøter. Om vinteren var Harald Hardråde tilbake i Oslo, og der han fikk høre fra sine menn at opplendingene nektet å betale skatt og [[landskyld]] til andre enn Håkon Ivarsson jarl.

Etter å ha sluttet et forlik med danskekongen våren [[1064]], hadde kongen frie hender mot opplendingene, som på nytt gjentok  at de ikke ville  betale skatt og skyld som han hadde gjort krav på. Det ble nødvendig for Harald Hardråde å overvinne den brysomme jarlen, før han kunne slå ned reisingen på Opplandene.

Om høsten år [[1063]] eller [[1064]] styrte kong Harald fra Oslo mot sør til [[Konghelle]], der han lot sine menn ta alle de lette skipene rundt omkring. Med disse for han opp i [[Göta älv|elven]] fram til fossene ved [[Stora Edet]] ([[Trollhättan]]). Etter at de lette skipene var dratt over land forbi fossene, fortsatte den norske hæren ut på den store sjøen [[Vänern]].