Redigerer Slaget ved Svolder (avsnitt)

== Hendelsene forut for slaget ==
[[Fil:Sigrid and olaf.jpg|thumb|300px|Olav Tryggvasons frieri til Sigrid Storråde blir avslått.]]Den eldste skriftlige kilden, opptegnelsen til Adam av Bremen, slår fast at Olav Tryggvasons danske kone Tyre eller [[Tyra Haraldsdatter]] egget ham til å gå i krig mot Danmark. Da Olav hørte at Svein Tjugeskjegg, Tyras bror, og Olof Skötkonung i Sverige hadde dannet en felles front mot ham ble han rasende og besluttet at tiden var kommet til å gå til angrep. ''Ågrip'' og ''Historia Norwegie'' har en tilsvarende opptegnelse. Da Olav Tryggvason giftet seg med Tyra nektet Svein å betale den medgiften hun hadde krav på og som var lovet henne. Rasende for dette dro Olav på et hærtokt sørover for å angripe Danmark. Altfor utålmodig til å vente på at flåten kunne bli samlet fra hele Norges langstrakte land, satte Olav seil sørover med kun 11 skip ved at han antok at de øvrige ville følge etter senere. Da det ikke skjedde, seilte han videre til Vendland for å søke støtte hos venderne, Danmarks gamle arvefiende. På vegen ble han angrepet av Svein og hans allierte. Dette blir motsagt av skaldekvadet til Halldor Ukristne som slår fast at Olav Tryggvason seilte fra sør på veg hjem da han kom i kamp.

[[Fil:Olaf offers thyri angelica.jpg|left|thumb|Olav tilbyr Tyra en kvannstilk, men hun gråter og håner ham for ikke ha mot til å stå opp mot Svein Tjugeskjegg og hente medgiften hennes.]]Odd Snorresson har en utpenslet opptegnelse av de problemene som oppsto som en følge av Tyras ekteskap. Først ble hun trolovet til den vendiske kongen [[Boleslaus I av Polen|Boleslaus den tapre]] (som Snorre kaller for Burislav) som mottok en stor medgift for henne. Tyra derimot ønsket ikke å bli hans hustru og sultet seg etter bryllupet slik at Boleslaus sendte henne tilbake til Danmark. Tyra sørget deretter selv for å bli gift med Olav Tryggvason, noe som broren Svein Tjugeskjegg mislikte sterkt. Kong Sveins dronning, [[Sigrid Storråde]], var en iherdig motstander av den norske kongen og egget Svein til å gå i krig mot Norge. Svein konspirerte deretter med [[Sigvalde jarl]], høvding av [[jomsvikingene]], og kong Olof Skötkonung for å lure Olav Tryggvason i en felle. Norskekongen seilte ''sørover'' til Vendland for å hente Tyras medgift fra kong Boleslaus.<ref>Bjarni Aðalbjarnarson 1941:cxxvi</ref> Kong Olav hadde hørt rykter om et planlagt bakholdsangrep, men Sigvalde jarl møtte ham og fortalte at disse ryktene var grunnløse. I den tro at Sigvalde var sannferdig sendte Olav det meste av flåten hjem ettersom mennene hans var utålmodige. Da han selv satte seil hadde han kun en liten flåte og ble angrepet ved Svolder.

''[[Fagrskinna]]'' og [[Snorre Sturlason]]s ''[[Olav Tryggvasons saga]]'' i ''[[Heimskringla]]'' følger i store trekk [[Odd Snorresson]]s opptegnelser, men avviker fra den i en del punkter. I henhold til Snorre Sturlasson seilte Sigvalde jarl fra Vendland sammen med Olav Tryggvason med en flåte av vendiske skip og ledet norskekongen i bakhold.

Om de ovenstående detaljene er riktige eller ikke, er det klart at danskekongen, svenskekongen og ladejarlen hver for seg hadde rikelig med grunner for å være motstander av norskekongen. Olav Tryggvason hadde tatt kontroll over områdene rundt [[Oslofjorden]] sør i Norge som til og fra hadde vært under dansk kontroll. Olav Tryggvason og Svein Tjugeskjegg hadde begge vært i [[England]] på samme tid hvor Olav inngikk fred med engelskmennene mens Svein fortsatte krigføringen. Svein var på god fot med Olof Skötkonung av Sverige, og ble knyttet til hans ætt via inngifte, slik at svenskekongen var en naturlig alliert. Svenskekongene hadde i tillegg lenge følt seg truet fra vest og mistrodde norskekongen. Sistnevnte, Eirik jarl, hadde et personlig nag mot Olav Tryggvason ved at denne hadde fått faren [[Håkon jarl]] drept og drevet ham selv utenlands.

Ut fra de til dels motstridende kildene har historikerne forsøkt å rekonstruere det som var de sannsynlige konfliktene som ledet til slaget. Det er sannsynlig at Olav faktisk seilte fra Vendland til Norge da han ble angrepet, selv om kongesagaene overdramatiserer Tyras betydning. Mens det er mulig at Olav hentet medgiften, er det mer sannsynlig at han ventet krig og forsøkte å skaffe allierte i Vendland. Selv om figuren Sigvalde jarl forblir gåtefull, er det ingen bevis fra skaldekvadene om at han faktisk begikk forræderi og ledet Olav i bakhold. Sagaskribentenes motiver synes å være preget av sagaromantikk, og det som står igjen, er at Olav Tryggvason både unødig og uklokt framprovoserte slaget ved å blande seg inn i en regional konflikt.<ref>Krag, Claus: (Oslo 1995) ''Aschehougs Norges historie'', bind 2. Side 103.</ref>