Redigerer Slaget ved Solferino (avsnitt)

== Følger ==
Slaget var keiser Franz Josephs første nederlag. Ved [[freden i Zürich]] den 10. november 1859 ble så den sardinske krig endelig avsluttet. I denne fredsavtalen avstod Østerrike [[Lombardia]] – med unntak av festningene [[Mantova]] og [[Peschiera del Garda]] som ligger ved [[Mincio]] som var grenseelv til Venezia – til keiser Napoleon III, som i sin tur gav Lombardia videre til Sardinia.

Slaget fikk ringvirkninger på hvordan man utførte militære handlinger i fremtiden. Forretningsmannen [[Henri Dunant|Jean Henri Dunant]]  (1828–1910), som selv opplevde virkningene av slaget da han ankom stedet samme dag, ble inspirert av de grusomme smertene til de skadde soldatene på slagmarken. Hans arbeid og initiativ la så grunnlaget for [[Genève-konvensjonen]] og opprettelsen av [[Det internasjonale Røde Kors]].

Til symbol for slaget og i siste instans for de seierrike piemonte-sardinske og de franske styrker ble det bygget et 28 meter høyt tårn på en ca 100 meters høyde; dette tårnet fikk navnet ''Italias spion'' (italiensk: ''Spia d'Italia'').

Napoleon III lot en gate i Paris oppkalle etter slaget (''Rue Solférino''). 
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Solferino, Slaget ved}}
[[Kategori:Slag i Italia|Solferino]]
[[Kategori:Konflikter i 1859]]
[[Kategori:Den andre italienske frigjøringskrig]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Østerrike]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Frankrike]]