Redigerer Slaget ved Pavia (avsnitt)

==Slaget==
[[Fil:Juan de la Corte Prendimiento Rey Francia.jpg|290px|mini|Slaget ved Pavía, malt av Juan de la Corte]]
Angrepet var enkelt og involverte {{formatnum:3000}} mann. Slottet Mirabello i nord ble antatt å være hovedkvarteret til Frans I. slik at et angrep mot dette kunne skape en ønsket uorden. Natten til 24. februar 1525 marsjere store styrker i retning mot Porta Pescarina som ble antatt å være det franske forsvarets svake punkt. Men den som skulle ha vært et avgrenset angrep utviklet seg til noe annet. Frans I. hadde flyttet sitt hovedkvarter og {{formatnum:10000}} av hans menn var vest for slottet Mirabello, {{formatnum:5000}} andre til øst. En støttegruppe under Pescara, Bourbon, Frundberg og Sittlich på {{formatnum:16000}} mann kom inn bak den habsburgske angrepsstyrken. 

Tåke og dårlig sikt gjorde at feltherrene på begge sider hadde dårlige underretningen om hva som skjedde. Begge partene trodde det bare var trefninger som hadde startet morgenen den 24. februar. Da den habsburgske angrepsstyrken nådde Mirabello, fant de bare tjenere, kvinner og handelsfolk, som ble massakrert uten nåde. Offiserene i støttegruppen forsto situasjonen og mente at de habsburgske styrkene kunne dominere slagmarken i fordelen tre mot en, og dette åpnet for å angripe den franske styrken som var oppstykket i mindre enheter uten kommunikasjon seg imellom. 

Frans I var uvitende om dette og sende inn tungt kavaleri på {{formatnum:3600}} ryttere som stormet og drev {{formatnum:2000}} habsburgske kavalerister på flukt. Dette ledet til en fransk feilslutning om at slaget var vunnet. En offiser i den habsburgske hæren, Pescara, så straks at det franske kavaleriet var alene mellom en skog og en elv, og innledet øyeblikkelig et angrep med tusener av soldater med piker (lange spyd) og med musketter. Det franske artilleriet kunne ikke hjelpe, og da {{formatnum:4000}} tyske landsknekter forsøkte å komme til unnsetning ble de stanset av fiendtlige landsknekter i langt større antall. 

Det franske kavaleriet trengte manøvreringrom, men soldater med piker strømmet ut av skogen og inn mellom rytterne og spiddet dem mens soldater med musketter skjøt.  De pansrede rytterne forsøkte å beskytte seg, men var ute av stand til å trekke seg unna i den økende trengselen og forvirringen, og ble nedkjempet av de habsburgske styrkene. Frans I kjempet hardnakket og ble reddet da Lannoy kom til med sine livvakter som tvang vekk deres egne soldater, men Frans I. ble tvunget til å overgi seg.