Redigerer Slaget ved Mohrungen (avsnitt)

==Russisk offensiv==
[[Fil:Eylau Campaign Map 1807.JPG|mini|alt=Slaget om Eylau, kart over felttoget, januar og februar 1807|Kartskisse over felttoget som ledet frem til slaget om Eylau, januar og februar 1807, Bennigsens vinteroffensiv som førte til slaget ved Mohrungen 25. januar 1807 vises klart. Tyske navn er brukt for byer i Øst-Preussen, se teksten for dagens polske navn.]]

I krigsråd den 2. februar 1807 bestemte Buxhoevden og Bennigsen at de russiske styrkene skulle gå til en offensiv mot de franske styrkene. De valgte å forflytte syv divisjoner nordover inn i Østpreussen før de dreide vest for å angripe Napoléons venstre flanke. Planen var at en divisjon skulle forbli nordøst av Warszawa for å forvirre franskmennene. Denne divisjonen skulle så kort etter bli forsterket med to divisjoner som var forventet å ankomme fra [[Moldavia]] under kommando av generalløytnant [[Johann Magnus von Essen]].<ref name=Petre129>Petre, s. 129</ref> Generalløytnant Dmítrij Mikhájlovitsj Vólkonskij (9. divisjon) og Petr Ivanóvitsj Meller-Zakomelskij (10. divisjon) ledet de to enhetene.<ref>Mountford, ''Eylau''</ref> De russiske generalene håpet å skade Napoléons venstre flanke og tvinge den franske arméen til å trekke seg tilbake til den vestre bredden av elven [[Vistula]]. Stillingen som ble vunnet skulle benyttes til å begynne et felttog til våren som kanskje ville presse de franske styrkene tilbake til elven [[Oder]].<ref>Chandler ''Campaigns'', s. 529</ref>

I konflikt med sin rival Buxhoevden trakk general Bennigsen sine seks divisjoner østover til Tykocin i stedet for å slutte seg til arméens høyre fløy. Med sine tropper marsjerte han nordover til Goniądz hvor han til sin tilfredshet fant ut at tsar [[Aleksander I av Russland|Aleksander I]] hadde utnevnt han til øverstkommanderende og tilbakekalt Buxhoevden. Derfra beordret han sine styrker vestover mot Gehlen (i dag Biala Piska) og ankom der 14. januar.<ref name=Petre129/> Bennigsen etterlot 6. divisjon ved Goniądz. Beskyttet fra marskalk Soults kavaleri av skogene ved Johannisburg (i dag Pisz) ble Bennigsens nordlige marsj inn i [[Masuria]] holdt skjult for franskmennene. De prøyssiske styrkene under generalløytnant Anton Wilhelm von L'Estocq trakk seg tilbake nordover mot [[Kętrzyn|Rastenburg (Kętrzyn)]].<ref>Petre, s. 130</ref>

[[Fil:Marechal Ney.jpg|mini|left|alt=Portrett av den rødhårede marskalk Michel Ney i en prangende blå marskalkuniform|Portrett av marskalk Michel Ney {{byline|[[François Gérard]]|type = Malt av}}]]

I mellomtiden ignorerte marskalk Ney ordre fra Napoléon og førte sine styrker nordøstover i retning [[Königsberg]] (dagens russiske by [[Kaliningrad]] for å skaffe mat og fôr til sine hester. Den 11. januar avviste hans fortropp et prøyssisk angrep på Schippenbeil  (i dag Sępopol). Tre dager etter anslo Ney at den prøyssiske styrken under L'Estocq var på om lag 9&nbsp;000 mann mens general Ernst von Rüchels garnison i Königsberg talte ytterligere 4&nbsp;000 mann.<ref>Petre, s. 130-131</ref> Rasende på Ney for hans ignorering av ordre begynte Napoléon uansett å ta tiltak i fall de russiske styrkene reagerte på fremstøtet til Neys VI korps. Han varslet også marskalk Augerau så han kunne forberede VII korps. Keiser Napoléon beordret også marskalk [[François Joseph Lefebvre]] å beskytte Thorn (Toruń) og nedre Vistula med X korps.<ref>Petre, s. 132-133</ref>

Den 19. februar angrep de russiske styrkene fra øst og drev marskalk Neys tropper fra Schippenbeil. Etter å ha avgitt 3&nbsp;000 mann for å holde  forbindelsen med 6 divisjon ledet Bennigsen rundt 63&nbsp;000 mann mens L'Estocq hadde 13&nbsp;000 mann i området. Den 21. februar var Bennigsens lengst fremrykkende enheter ved Heilsberg (i dag Lidzbark Warmiński) med styrken til general L'Estocq på sin høyre fløy. De tre russiske enhetene som rykket frem i front ble ledet av generalmajorene Jevgénij Ivánovitsj Márkov, [[Michael Andreas Barclay de Tolly]] og [[Karl Gustav Baggovut]]. På tross av at Neys kavaleri under [[brigadegeneral]] Auguste Francois-Marie de Colbert-Chabanais ble hardt rammet av angrepet klarte korpset å trekke seg tilbake sørover mot Neidenburg (i dag Nidzica).<ref>Petre, s. 138</ref>

Etter å ha jaget Neys korps på retrett fortsatte de russiske styrkene mot Bernadottes korps. Den 24. januar maltrakterte Márkovs fremrykkende styrker en fransk enhet ved Liebstadt (i dag Miłakowo) og tok 300 franske soldater til fange. Bernadotte beordret raskt general Pierre Dupont de l'Etangs divisjon og brigadegeneral Jacques Léonard Laplanches dragoner ved Preussisch Holland (i dag Pasłęk) på hans venstre fløy i nordøst. På eget initiativ varslet Bernadottes stabssjef, brigadegeneral Nicolas Joseph Maison I korps senter og høyre fløy. Maison beordret general Olivier Rivaud de la Raffinière å konsentrere sin divisjon ved Osterode på høyre fløy, mens general [[Jean-Baptiste Drouet, Comte d'Erlon]] samlet sine troppet ved Saalfeld (i dag Zalewo) i senter for korpset. Maison holdt brigadegeneral Michel Marie Pacthods 8. lette infanteriregiment ved Mohrungen, mens han beordret Sahucs andre brigade med dragoner fra høyre flanke inn for å forsterke senter.<ref>Petre, s. 139-140</ref>