Redigerer Slaget ved Midway (avsnitt)

=== Admiral Yamamotos plan for slaget ===
[[Fil:Midway Atoll.jpg|miniatyr|[[Midway]] flere måneder før slaget. Eastern Island (med flyplassen) er i forgrunn, og den større Sand Island er i bakgrunnen i vest. {{Byline|US Navy}}]]

Typisk for japansk planlegging av sjømilitære operasjoner under andre verdenskrig var Yamamotos slagplan svært kompleks.<ref>{{Harvnb|Prange|Goldstein|Dillon|1982|pp=375–379}}; {{harvnb|Willmott|1983|pp=110–117}}; {{Harvnb|Parshall|Tully|2005|p=52}}</ref> Planen krevde omstendelig koordinering av flere slaggrupper over hundrevis av nautiske mil åpent hav. Hans plan var også basert på optimistisk etterretning som anslo at USS «Enterprise» (CV-6) og USS «Hornet» (CV-8), som utgjorde Task Force 16, var de eneste hangarskipene tilgjengelig for USAs Stillehavsflåte. Under [[slaget i Korallhavet]] én måned tidligere hadde [[USS «Lexington» (CV-2)]] blitt senket og USS «Yorktown» (CV-5) ble så skadet at japanerne trodde den også ble tapt.<ref>{{Harvnb|Parshall|Tully|2005|p=63}}</ref> Ved rask utbedring i Pearl Harbor ble USS «Yorktown» reparert, og kom til å gi et viktig bidrag til oppdagelsen og ødeleggelsen av de japanske hangarskipene i slaget ved Midway. Mye av Yamamotos planlegging sammenfalt også med den generelle følelsen blant de japanske lederne, basert på en grov feilvurdering av amerikansk moral. Japanerne antok, at amerikanerne var satt ut av rekken av japanske seire i de foregående månedene.<ref>{{Harvnb|Parshall|Tully|2005|p=50}}</ref>

Yamamoto anså at avledning var nødvendig for å lede den amerikanske flåten inn i en utsatt situasjon.<ref>{{Harvnb|Parshall|Tully|2005|p=53}}, avledet av japansk krigshistorie (''Senshi Sōshō''), bind 43 ('Midowei Kaisen'), s. 118.</ref> For å oppnå det spredte han sine styrker så deres fulle slagkraft, særlig [[slagskip]]ene, ville bli skjult for amerikanerne før slaget. Sentralt i dette var at Yamamotos slagskipsstøtte fulgte etter [[viseadmiral]] [[Chuichi Nagumo]]s hangarskipsstyrke med flere hundre nautiske mils avstand. De skulle brukes for å komme opp og ødelegge de elementer av den amerikanske flåten som kunne komme til unnsetning for Midways forsvar, så snart Nagumos hangarskip hadde svekket de nok for en artilleriduell i dagslys.<ref name="Tully, s. 51, 55">{{Harvnb|Parshall|Tully|2005|pp=51, 55}}</ref> Denne taktikken var standard i de fleste store marinestyrker på denne tiden.<ref>{{Harvnb|Parshall|Tully|2005|pp=43–45}}, avledet av ''Senshi Sōshō'', s. 196.</ref>

Hva admiral Yamamoto ikke var klar over var at de amerikanske styrkene hadde klart å avdekke deler av den japanske marinens viktigste kode (benevnt som JN25 av amerikanerne), noe som hadde avslørt mange detaljer om fiendens plan. Hans vektlegging av å spre styrken førte også til at hans styrker ikke kunne støtte hverandre.<ref>{{cite web|url=http://www.combinedfleet.com/guadoil1.htm|title=Oil and Japanese Strategy in the Solomons: A Postulate|website=www.combinedfleet.com}}</ref> For eksempel,  selv om Nagumos hangarskip var forventet å utføre angrep mot Midway, og bære hovedtyngden av amerikanske motangrep, var de eneste krigsskipene i hans flåte, større enn støttestyrken på 12 jagere, to gamle Kongō-klasse [[slagkrysser]]e, to tunge kryssere og én lett krysser. I motsetning til denne styrken hadde Yamamoto og Kondo to lette hangarskip, fem slagskip, fire tunge kryssere, og to lette kryssere, ingen av de var i kamp ved Midway.<ref name="Tully, s. 51, 55" /> De lette hangarskipene i følgestyrken og Yamamotos tre slagskip klarte ikke å holde følge med hangarskipene i [[Kidō Butai]]<ref group="note">[[Kidō Butai]] (機動部隊, mobil enhet/styrke) var den kombinerte flåtens taktiske betegnelse for slaggruppen med hangarskip. Denne tittelen ble brukt av bekvemmelighetshensyn og var ikke et formelt navn for gruppen. En måned etter Midway ble Kidō Butai oppløst og fartøyene ble overført til den tredje flåten.</ref> og kunne derfor uansett ikke ha seilt sammen med dem. Distansen mellom Yamamotos og Kondos styrker og Nagumos hangarskip hadde alvorlige følger for slaget. Den viktige kapasiteten for rekognoseringsflyene, som krysserne og slagskipene hadde med seg, så vel som ekstra anti-luftskyts hos krysserne, og de to andre slagkrysserne av Kongō-klassen, var ikke tilgjengelig for Nagumo.<ref>{{Harvnb|Parshall|Tully|2005|pp=55–56}}</ref>