Redigerer Slaget ved Malplaquet (avsnitt)

== Slaget ==
Den allierte armeen var ledet av Marlborough og [[Eugène av Savoie]] og bestod hovedsakelig av nederlandske og østerrikske styrker, men også en god del briter og prøyssere, mens franskmennene og en kontingent fra [[Bayern]] var kommandert av Villars og [[Louis François Boufflers|marskalk Boufflers]]. Boufflers var offisielt Villars' overordnede, men tjente frivillig under ham. De allierte hadde omkring 86&nbsp;000 soldater og 100 kanoner<ref>Lynn: ''The Wars of Louis XIV 1667-1714,'' s. 332</ref> og franskmennene hadde omkring 75&nbsp;000 og 80 kanoner,<ref name="lynn331">Lynn: ''The Wars of Louis XIV 1667-1714,'' s. 331</ref> og de stod mot hverandre innenfor rekkevidde for kanonene nær det som i dag er grensen til Belgia. På den tid var området fremdeles del av [[De spanske Nederlandene]]. 

Kl. 0900 den 11. september gikk østerrikerne til angrep, støttet av prøyssiske styrker, under grev [[Albrecht Konrad Finck von Finckenstein]], og presset den franske venstreflanken inn i skogen bak dem. Nederlenderne under prins [[Johan Vilhelm Friso av Oranien]], på den allierte venstreflanken, gikk til angrep på den franske høyreflanken en halv time senere, og klarte med store tap å holde Boufflers lenge nok i sjakk til at han ikke kom til å støtte Villars.
[[Fil:BattleOfMalplaquet.jpg|thumb|300px|Slaget ved Malplaquet]]

Villars klarte å omgruppere sine styrker, men Marlborough og Eugène gikk til angrep på ny, assistert av en avdeling under general Withers som rykket frem mot den franske venstreflanken, og tvang Villars til å trekke styrker fra sitt senter til å møte dem. Rundt kl. 1300 ble Villars hardt skadd av en muskettkule, som ødela kneet hans, og kommandoen gikk over til Boufflers. Det avgjørende siste angrep ble mot det nå svekkede franske senter av britisk infanteri under [[George Hamilton, 1. jarl av Orknøyene|jarlen av Orknøyene]], som klarte å ta den franske linje av redaner. Dette gjorde at det allierte kavaleri kunne rykke gjennom denne linjen og møte det franske kavaleriet bak. 

En hard kamp fulgte, der Boufflers personlig ledet elitesoldatene i [[Maison du Roi]]. Han klarte å drive det allierte kavaleri tilbake til redanene hele seks ganger, men hver gang ble det franske kavaleri drevet tilbake av det britiske infantert. Til slutt, kl. 1500, forstod Boufflers at slaget ikke kunne vinnes og gav ordre om retrett, som skjedde i god orden. De allierte hadde tapt så mange menn at de ikke kunne følge etter. På dette tidspunkt hadde de tapt over 21&nbsp;000 mann, nesten dobbelt så mange som franskmennene.<ref name="lynn334">Lynn: ''The Wars of Louis XIV 1667-1714,'' s. 334</ref>