Redigerer Slaget ved Maldon (avsnitt)

== Kilder til slaget ==
Slaget ved Maldon blir omtalt i de fire versjonene av ''[[Den angelsaksiske krønike]]''. Fire av disse plasserer slaget i år 991. Versjonene C, D, E, og F av krøniken<ref>'''C:''' ''Abingdon Chronicle'', British Library Cotton MS Tiberius B i; '''D:''' ''Worcester Chronicle'', British Library Cotton MS Tiberius B iv; '''E:''' ''Laud Chronicle'', Bodleian MS Laud 636; '''F:''' ''Bilingual Canterbury Epitome'', British Library Cotton MS Domitian A viii</ref> gir korte beskrivelser og få opplysninger, utover at Byrhtnoth blir drept:
:''991 Her wæs [[Ipswich|Gypeswic]] gehergod, 7 æfter þæm swyðe raþe wæs Byrihtnoð ealdorman ofslagan æt Meldune. 7 on þam geare man gerædde þæt man geald ærest gafol Deniscum mannum for þam myclan brogan þe hi worhton be þam særiman, þæt wæs ærest .x. þusend punda. Þæne ræd gerædde ærest Syric arcebisceop.''

:«991: Her ble Ipswich herjet. Meget kort tid etter det ble ''ealdorman'' Byrhtnoth drept ved Maldon. I det samme år ble det for første gang bestemt at man skulle betale [[tributt]] til danene på grunn av de store herjingene de drev langs kysten; til å begynne med ti tusen pund. Erkebiskop Sigric besluttet først i saken.»

Det var [[erkebiskop av Canterbury|erkebiskop Sigeric av Canterbury]] og rådmenn fra Sørvest-England som rådet kong Ethelred til å betale vikingene for å dra sin vei, i stedet for å ta kampen opp. Utbetalingen var på 10.000 romerske pund (3.300 kilo) [[sølv]],<ref>{{cite book |last=Gordon |first=E.V. |title=The Battle of Maldon |location=London |publisher=Methuen's Old English Library |year=1957}}</ref> og et tidlig eksempel på «[[danegeld]]» i England.

At vikingene omtales som «[[Danmark|daner]]» - også på Byrhtnoths [[gravstein]] i Elykatedralen - må ikke oppfattes bokstavelig. Angelsakserne skilte ikke mellom nordboerne, og brukte «daner» som fellesbetegnelse, uansett hvor de kom fra. Selv [[Snorre Sturlason]] forteller at nordboerne snakket med «dansk tunge». Det betyr ikke at ikke var dansker til stede, kanskje også i flertall.

Versjon A av krøniken,<ref>''Parker Chronicle'', Corpus Christi College MS 173</ref> som er den eldste, plasserer slaget tre år senere, og gir mer utførlig informasjon om hva som skjedde. Blant annet oppgis navnet på vikingenes leder, Olav Tryggvason. Her hevdes at slaget endte med en fredsslutning, og at nordmannen lot seg [[dåp|døpe]]. Det virker usannsynlig, da andre kilder oppgir at Olav Tryggvason ble døpt i [[994]] da han sammen med [[Svein Tjugeskjegg|Svend Tveskjegg]] herjet i sørøstlige England. Den eldste beretningen har sannsynligvis blandet sammen de to [[årstall]]ene, men det utelukker ikke at Olav Tryggvason faktisk var vikingenes leder ved Maldon i 991.

Foruten det lengre fragmentet av det omtalte angelsaksiske diktet, hvor originalen dessverre gitt tapt ved en brann i 1831,<ref>British Library Cotton MS Otho A xii (tapt)</ref> omtales slaget også i en [[latin]]sk versjon av ''Vita Oswaldi'' (Sankt Oswalds liv),<ref>Vita Oswaldi sitert i ''Historians of the Church of York'', red J. Raine (1886), 1, side 455</ref> skrevet av munken Byrhtferth ved [[kloster]]et i [[Ramsey]], en av datidens best kvalifiserte lærde. ''Vita Oswaldi'' er trolig skrevet i løpet av det første tiåret etter Sankt Oswalds død i 992. Det er den tidligste beretning om slaget på latin og adskiller seg fra det angelsaksiske diktet, idet ''Vita Oswaldi'' hevder at angelsakserne flyktet i stedet for å kjempe til siste mann. Byrhtferth setter kampen i en større sammenheng av vikingangrep, ett vestpå der vikingene tapte, og dette ved Maldon, der vikingene vant. Byrhtferths beskrivelse av Byrhtnoth minner om [[Eleasar]] i [[Makkabeerbøkene]],<ref>[https://penelope.uchicago.edu/~grout/encyclopaedia_romana/Britannia/anglo-saxon/maldon/byrhtnoth.html Byrhtnoth gravlagt i Ely]</ref> en bortimot overnaturlig, [[profet]]isk skikkelse.<ref>Lapidge, M. (1975): «The Hermeneutic Style in Tenth-century Anglo-Latin Literature» i: ''Anglo-Saxon England'' 4, s. 91-94</ref>  

Slaget omtales også i ''Liber Eliensis''<ref>Fairweather, Janet, overs. (2005): ''Liber Eliensis: A History of the Isle of Ely from the Seventh Century to the Twelfth, Compiled by a Monk of Ely in the Twelfth Century''. ISBN 1843830159</ref> skrevet ca. 1130 av Thomas, en munk ved Ely. Her er beskrivelsene lengre, men mindre pålitelige.