Redigerer Slaget ved Madonna dell’Olmo (avsnitt)

== Fremrykkingen til Cuneo ==
Hovedplanen for å invadere Piemonte ble lagt av generalløytnant Pierre Joseph de Bourcet, som var den fremste franske eksperten på krigføring i [[Alpene]]. Hovedproblemet for den invaderende arméen var å forsere fjellovergangene i Alpene. Selv et fåtall menn kunne klare å holde ut lenge mot store hærer i dette kuperte fjellterrenget. De Bourcets plan var å benytte mange menn, 33&nbsp;000 til 25&nbsp;000, for å fordele fremrykkingen i flere rekker, som så skulle gå frem mot forskjellige utposter samtidig. På den måten ville det også bli mulig å omringe de piemontesiske styrkene, og gi de fordelen av et overraskende angrep. Ved å sette press på hele fronten mente han at det piemontesiske forsvaret på et eller annet sted ville trekke seg tilbake for ikke å bli omringet, slik at de forskjellige rekkene av spansk-franske styrker kunne samle seg sammen og bryte gjennom overgangen.

Med dette i bakhodet startet den fransk-spanske arméen med å omgruppere seg i regionen Dauphine i juni. Så snart de var samlet opprettet de kolonner foran Briancion og St. Etienne. Den 5. juli brøt de leir og ni forskjellige kolonner marsjerte mot hjertet av Piemonte. Trass i småkrangling mellom Conti og Leene Minte la den fransk-spanske arméen under seg flere landsbyer på veien. På vei inn i Sturadalen måtte de gjennom et 6-7 meter bredt gjel kalt «Barrikadene». De piemontesiske styrkene så hvor de spanske-franske troppene flyttet seg nord og sør for posisjonen deres, og for å unngå å bli omringet forlot de dalen uten kamp. Den fransk-spanske arméen samlet seg nå i Sturadalen for å utnytte hullet i forsvarsverket til [[Karl Emmanuel IV av Sardinia|Karl Emmanuel]].

En annen triumf kom 19. juli da den fransk-spanske arméen vant [[slaget ved Casteldelfino]] og byen Demonte, den siste utposten før Cuneo, som overga seg til Conti den 17. august 1744.