Redigerer Slaget ved Lyrskogshede (avsnitt)

== En parallell til slaget ved Ponte Milvio ==
De første [[mynt]]er med Hellig-Olav som [[motiv]] er danske og preget i [[Haithabu]], trolig like etter slaget i 1043. Dette er sølv[[penning]]er, typiske for første halvdel av 1000-tallet. Myntherre er Olavs sønn Magnus. [[Myntmester]]signaturen IOLI er kjent fra mynter med andre motiver.<ref>Ø. Ekroll: ''Helgenkongen St. Olav i kunsten'' (s. 116-7), Museumsforlaget, Trondheim 2016, {{ISBN|9788283050318}}</ref> (I Norge ble der først preget mynt med Hellig-Olav mye senere, en gull[[gylden]] fra [[Bergen]] i [[kong Hans]]' navn, trolig etter [[1497]].)<ref>Ø. Ekroll: ''Helgenkongen St. Olav i kunsten'' (s. 130)</ref> På 1000-tallet gjorde en ny skikkelse seg gjeldende i europeisk [[ideologi]]: Helgenkongen. Hellige konger utgjør fra da av en ny [[kategori]] blant [[helgen]]er, slik som [[Edvard Bekjenneren]] (d. [[1066]]) og [[Knut den hellige]] (d. [[1086]]).<ref>Ø. Ekroll: ''Helgenkongen St. Olav i kunsten'' (s. 123)</ref> Fremstillingen av Hellig-Olav på myntene fra Haithabu er trolig den eldste avbildningen av en helgenkonge i Europa.<ref>Ø. Ekroll: ''Helgenkongen St. Olav i kunsten'' (s. 110)</ref>
[[Fil:Magnusstenen_2.jpg|thumb|«Magnusstenen» til minne om slaget.]]
Myntpregingen får slaget på Lyrskog hede til å minne om en [[parallell]] til [[slaget ved Ponte Milvio]], der [[Konstantin den store]] vant over [[Maxentius]] i [[312]]. Både kong Magnus og keiser Konstantin ble sagt å ha drømmesyn natten før de respektive slagene. På mynter fra 1000-tallet er herskeren avbildet enten med brystbilde, forfra, i [[profil]] eller sittende på sin [[trone]]. Stående skikkelser er [[Kristus]] selv, [[engel|engler]], helgener eller personer hentet fra [[kristendom]]mens fortelling. En stående mann med øks i venstre hånd kan ikke være andre end Hellig-Olav.<ref>Ø. Ekroll: ''Helgenkongen St. Olav i kunsten'' (s. 117)</ref> Helgener forbindes med det som gjorde dem til [[martyr]]; og ettersom Olav ble påført et øksehogg ved [[Stiklestad]], ble øksen hans [[symbol]].<ref>Ø. Ekroll: ''Helgenkongen St. Olav i kunsten'' (s. 126)</ref> Nok en samtidig mynt fra Haithabu viser et brystbile av Olav, med øks i venstre hånd og en korsstav i høyre.<ref>Ø. Ekroll: ''Helgenkongen St. Olav i kunsten'' (s. 122)</ref> Penninger var den gang det eneste gyldige myntslaget i Norge (rundt 600 ekte mynter er bevart, mens 1.800 [[forfalskning]]er ble funnet i [[Kalfaret|Kalfarlien]] i [[Bergen]] i 1910<ref>[https://www.dokpro.uio.no/umk/funn/kalfar.html De falske penningene i Bergen]</ref>), så motivet med Olav var en effektiv måte å formidle hans helgen[[status]] til befolkningen.<ref>Ø. Ekroll: ''Helgenkongen St. Olav i kunsten'' (s. 127)</ref>