Redigerer Slaget ved Lyngør (avsnitt)

== Slaget ==
Den [[6. juli]] 1812 lå Najaden til ankers i [[Hagefjorden (Tvedestrand)|Hagefjorden]] ved [[Sandøya (Tvedestrand)|Sandøya]] og [[Borøy]] utenfor [[Tvedestrand]], sammen med tre [[brigg]]er, [[«Kiel»]], [[«Lolland»]] og [[«Samsøe»]]. Kaptein [[Hans Peter Holm]] på «Najaden» visste at engelskmennene krysset utenfor kysten, men han næret ingen bekymring. Holm var overbevist om at ingen engelskmann ville finne på å gå inn i den vanskelige skjærgården utenfor, i hvert fall ikke med et stort linjeskip. Kaptein Holm var så trygg at han tok imot en middagsinvitasjon fra sjefen på «Samsøe», løytnant [[Fredrik Grodtschilling]], og forlot skipet sitt. Sammen med andre skipssjefer spiste de sin middag, og lot seg så ro i land for å spasere på Sandøya. Fra toppen av øya fikk de se at «Dictator» og briggene var på innsiden av grunnene, og på vei mot Sandøya. Skipssjefene kom seg raskt over til sine respektive fartøyer, beordret ankertauene kappet og satte seil for å unnslippe gjennom den indre [[skipsled|leden]] nordøstover på innsiden av Askerøya. 

HMS «Podargus», som hadde med kjentmann om bord, ledet de britiske fartøyene i forfølgelsen. Kjentmannen var likevel ikke kjent nok, og «Podargus» gikk på grunn på [[Buskjærsteinen]], og ble stående fast. Sjefen på «Dictator», kaptein Stewart, beordret «Flamer» til å assistere «Podargus», mens «Calypso» og «Dictator» forfulgte «Najaden» og de dansk-norske briggene. «Flamer» og «Podargus» ble straks angrepet av løytnant Parnemann med [[kanonsjalupp]]en «Kiøge Bugt», [[Kanonjolle]] Nr.3, under kommando av løytnant Ring, og [[Digernes batteri]], senere forsterket med fire kanonbåter fra [[Arendal kystforsvarsdivisjon]] under kapteinløytnant Dietrichson. Dette er omtalt som [[trefningen ved Buskjærsteinen]]. Etter en lengre fekting klarte briggene å komme seg unna med store skader. Imidlertid hadde aksjonen nede ved [[Borøy]]a forhindret kanonjollene i å komme «Najaden» til unnsetning i tide. 

I mellomtiden hadde «Najaden» og de tre briggene seilt den indre leia opp til Lyngør, tett forfulgt av «Calypso» og «Dictator». Etter anbefaling fra losene ankret de dansk-norske skipene inne i [[Lyngørsundet]]. Kaptein Holm antok at her inne måtte de være trygge, siden ingen engelskmann ville gå inn i den trange leia med et linjeskip. Kaptein Holm antok derfor at angrepet ville komme fra småbåter og over land, og la dermed skipet med bredsiden mot Holmen.

Kaptein James Stewart var skotsk, ikke engelsk, og blant sine kolleger i [[Royal Navy]] var han kjent som «Mad Jim». Dessuten var han en dyktig sjømann og en uforferdet taktiker. Han stod inn [[Store Svalsund]] for [[styrbord]]s halser, og midt i sundet slapp han et anker akter. Mens [[trosse]]n løp ut seilte «Dictator» rett mot land på Lyngørsiden, og satte baugen på grunn. Ved hjelp av ankeret kunne Stewart varpe «Dictator» slik at hele bredsiden pekte mot «Najaden», avstanden er bedømt av Stewart som «1/2 pistol shot» (35–40 m). Ca. kl. 21.30 åpnet «Dictator» ild i hurtige bredsider mot «Najaden». Ilden ble holdt mot fregatten bare i få minutter før den var satt ut av stand til å forsvare seg. Allerede første bredside slo mastene av «Najaden», og den store riggen falt forover og mot [[babord]]. I fallet knuste den dekkene, slik at ikke bare øvre dekks kanoner ble satt ut av spill, men hovedbatteriet ble også ubrukelig. «Dictator»s kanoner slynget over fire tonn jernkuler mot «Najaden» i løpet av ca. 15 minutter. «Dictator»s ild ble så rettet mot de to nærmeste briggene, som strøk flagg og overga seg kl. 21.47.

Ettersom «Dictator» oppga sin posisjon i forhold til «Mardoe» - dvs. [[Merdø]] - mottok flere av de engelske offiserene senere en [[medalje]] utstyrt med [[dronning Victoria]]s [[portrett]], samt navnet «Mardoe».<ref>[https://www.kubenarendal.no/media/19274/hla.pdf Hilde Larsen Austarheim: ''Den gamle uthavna Merdø'' (s. 173)]</ref>
[[Fil:Kanonjolla 2005.JPG|thumb|right|Replika av de mindre, rodde kanonbåtene som deltok i slaget.]]