Redigerer Slaget ved Lützen (1813) (avsnitt)

== Slaget ==
Den 2. mai 1813 besøkte Napoléon området for det kjente slaget ved Lützen i 1632 og informerte staben ved å peke ut steder og beskrive hendelsene i 1632 fra hukommelsen da han hørte kanonskudd. Han avsluttet leksjonen og red i retning artilleriilden. På slagstedet fikk han raskt oversikt og bestemte seg for å lage en felle med Neys korps som lokkemat. Han beordret Ney til å kjempe mens han trakk sine styrker tilbake mot Lützen. I mellomtiden sendte han Ney forsterkninger som skulle ta opp sterke defensive stillinger i og rundt to landsbyer sør for byen. Så snart disse divisjonene var klare skulle resten av korpset trekke seg tilbake mot dem. Det skulle lokke de allierte til å angripe, mens Napoléon i spissen for hovedstyrken kom rundt den allierte flanken og gjennomførte et motangrep.



Wittgenstein og Blücher tok agnet og gikk i Napoléons felle, de fortsatte å presse marskalk Neys korps inntil de møtte motangrepet som Napoléon hadde forberedt. Så snart fiendens fremrykking hadde stoppet opp slo han til. Mens han hadde sørget for forsterkninger til marskalk Ney hadde han også samlet artilleri som avfyrte overveldende skuddserier mot Wittgensteins senter. Derpå ledet den keiserlige garden an i motangrepet inn i koalisjonens flanke.

Wittgenstein og Blücher sto i fare for å lide et nederlag i størrelsesorden med [[slaget ved Austerlitz]], men de uerfarne og utslitte franske troppene som hadde marsjert og kjempet hele dagen klarte ikke å følge opp angrepet. Et prøyssisk motangrep klarte også å stoppe den franske offensiven og ga hovedstyrken nok tid til at den klarte å trekke seg tilbake. Det var i tillegg i ferd med å bli mørkt og det bidro til at koalisjonsstyrkene kunne trekke seg tilbake i ordnede formasjoner. Manglende fransk kavaleri betød at det ikke ville bli noen forfølgelse. De franske styrkene mistet 19&nbsp;655 drepte og sårede mens prøysserne mistet 8&nbsp;500 og russerne tapte 3&nbsp;500.<ref>Smith, Digby. ''Napoleonic Wars Data Book''</ref>