Redigerer Slaget ved Kursk (avsnitt)

=== Tyske planer for slaget ===
Feltmarskalk Manstein presset våren 1943 på for en ny offensiv etter de samme retningslinjene han hadde fulgt ved sin vellykkede offensiv ved Kharkov, hvor han avskar en sovjetisk offensiv som hadde rykket for langt frem. Han foreslo et angrep mot den iøynefallende lommen ved Kursk i april, eller tidlig i mai. Tre sovjetiske arméer kontrollerte området i og rundt lommen; ved en omringing ville en femtedel av Den røde armés styrker bli fanget. Et vellykket angrep ville også forkorte frontlinjen, og det strategisk viktige jernbaneknutepunktet Kursk ville bli erobret. Den tyske hærs overkommando [[Oberkommando des Heeres|OKH]] aksepterte Mansteins plan, men angrepet ble av ulike grunner stadig utsatt.<ref name="Overy1995_86–87"/> 

Etterhvert som den tyske offensiven dro ut ble Manstein skeptisk, og mente de tyske styrkene heller skulle avvente et sovjetisk angrep, absorbere det, for deretter å gå til motoffensiv. Det ville bety å oppgi terreng, noe Hitler som øverstkommanderende var sterkt imot. General Guderian, inspektør for pansertroppene, var på sin side for å avstå fra offensive operasjoner på østfronten i 1943. Han ville heller bygge opp styrkene og etablere reserver for et sannsynlig alliert angrep i Vest-Europa. Planene for en gigantisk knipetangsmanøver ved Kursk fikk fastere former i mars 1943. [[Walter Model]]s 9. armé skulle angripe sørover fra [[Orjol]], mens [[Hermann Hoth]]s 4. armé og Armee-Abteilung «Kempf» under kommando av von Manstein skulle angripe nordover fra Kharkov.<ref name="Frankson/Zetterling2006_98–101">Frankson/Zetterling 2006, s. 98–101</ref>

I motsetning til situasjonen under tidligere operasjoner, fikk den tyske hærs overkommando OKH nå arbeide med lite innblanding fra Hitler. Angrepet ble først fastsatt til 4. mai, men ble utsatt flere ganger i påvente av blant annet nye [[Panzer V|Panther]] stridsvogner. Grunnlaget for den tyske angrepsplanen var den tradisjonelle [[Knipetangsmanøver|knipetangsmanøvren]], en taktikk som panserstyrker og [[blitzkrieg]] gjorde enda mer effektiv. En forutsetning for blitzkrieg var imidlertid overraskelse, og enhver som kunne lese et kart var oppmerksom på at den sovjetiske lommen ved Kursk var utsatt.<ref name="Frankson/Zetterling2006_98–101"/><ref>Frankson/Zetterling 2006, s. 167</ref>