Redigerer Slaget ved Kringen (avsnitt)

==Den skotske vervingen==
Men obersten brøt løftet og engasjerte sin bror [[Alexander Ramsay]], sir Robert Ker og kapteinene George Hay og [[Georg Sinclair (leiesoldat)|George Sinclair]]. Med Spens' hjelp begynte disse å verve soldater med forskjellige metoder. For eksempel ble arresterte røvere i grensetraktene mellom England og Skottland frifunnet mot å la seg verve. Fra tukthusene i [[Edinburgh]] og [[Dunbar]] ble det hentet fanger som ble tvangsrekruttert. Reisende ble overfalt og bortført, sammen med tjenestefolk og ungdom som skulle til innhøstningsarbeid. Rekrutteringen var blitt så hardhendt at folk la på flukt, og kongen i London ble underrettet. Det skotske riksrådet grep inn, fikk stoppet vervingen og befalte skippere og redere å føre sine skip inn til [[Leith]] for å stoppe utskipningen.

Etter nærmere gransking utstedte riksrådet en befaling om at de kompaniene som allerede var tatt ombord skulle settes i land og oppløses, og at skipene skulle avtakles. Halvparten av troppene skulle landsettes i Leith og de andre på [[Burntisland]] av sikkerhetshensyn for å avverge væpnet motstand. Fanger og røvere ombord på skipene måtte utleveres under vakt og føres vekk, mens de øvrige skulle få reise hjem.

Tre [[kompani]]er kom seg likevel av sted, og de kunne ikke innhentes av de skotske myndighetene. Oberst Ramsay ble derfor stevnet for riksrådet. Da han unnlot å møte opp for å svare for sine handlinger, ble han erklært som opprører. Senere ble han arrestert i England etter en episode med sir Robert Ker som var utfordret til duell, beskyldt for å ha røpet foretaket for kongen. Ramsay ble etter arrestasjonen dømt til landsforvisning.

Den skotske vervingen, som var skjedd uten den engelsk-skotske kongens vitende, førte til diplomatisk forvikling. Christian IV trodde at vervingen hadde funnet sted ved Edinburgh med kong Jakobs samtykke. Den engelske sendemannen i [[København]], sir Robert Anstruther, mottok klager fra kongen over dette.