Redigerer Slaget ved Herrevadsbro (avsnitt)

== Maktkampen ==
Vinteren 1250/51 kom Knut Magnusson til kongen i Norge, [[Håkon Håkonsson]]. Knut var en ætling til [[Birger Brosa]] som døde i [[1202]]. Våren 1251 kom også to andre svenske stormenn til det norske hoffet: Filip Knutsson av Ymseborg - sønn av den tidligere svenskekongen [[Knut Holmgersson Lange|Knut den lange]], som tidligere hadde avsatt kong [[Erik Eriksson den lespete og halte|kong Erik den lespende og halte]] og senere ble forsøkt [[helligkåring|helgenkåret]] - og Filip Larsson som var Filip Knutssons halvbror. De håpet å få den norske kongens støtte til en militært opprør i Sverige.

Kong Håkon ville ikke innlate seg på noen konflikt med Birger jarl. Han hadde allerede inngått en overenskomst i [[1249]] om «''fred mellom Norge og Sverige, uvenner av den ene eller andre ikke trives eller tåles i den andres rike''.» Samme våren hadde Birger jarls datter [[Rikissa Birgersdatter]] giftet seg med kong Håkons sønn, [[Håkon Håkonsson den yngre]], som altså var Birger jarls svigersønn.

Stormennene fra Sverige henvendte seg deretter til den danske kongen [[Erik Plogpenning]] og fant støtte for saken fra ham, foruten også fra [[vendere]] og [[tyskere]] som kanskje alt fantes i [[Skåne]]. Samtidig synes det som om at de også fikk med seg noen nordmenn. Antagelig ga kong Håkon beskjed til Birger jarl om opprørsplanene, slik at formynderregenten kunne forberede seg.