Redigerer Slaget ved Hastings (avsnitt)

==Slagsted og -oppstilling==
===Angelsakserne===
Da Harold Godwinson ankom, stilte han opp sine styrker over veien fra Hastings til [[London]]. Bak seg hadde de den store skogen [[Weald|Anderida]], og foran seg en lang, slak bakke ned til stedet hvor stigningen på Telham Hill begynner. Stedet ligger ved byen [[Battle, East Sussex|Battle]], som har navn etter slaget. [[Høyalter]]et i klosterkirken i [[Battle Abbey]] skal ha stått på stedet hvor Godwinson falt; det er i dag et minnesmerke på stedet. Vilhelm Erobreren iverksatte byggingen av kirken på stedet som en soning for [[drap]]ene og blodsutgytelsen han hadde forårsaket.<ref>[https://www.thevintagenews.com/2016/08/17/place-king-harold-fell-battle-hastings-now-confirmed-historians/ Stedet der kong Harold falt]</ref>

Den engelske hæren antas å ha vært på 7000&ndash;8000 mann. Den bestod utelukkende av infanteri; engelskmennene kunne gjerne ri til et slag, men steg så av for å kjempe. Hæren var sammensatt av medlemmer av det [[angelsakserne|angelsaksiske]] aristokratiet, særlig ''thegner'', også kalt ''thanes'',<ref>''thane'', betegnelse på engelske [[godseier]]e med egen [[jurisdiksjon]] på sitt landområde. Etter normannernes maktovertagelse ble de kalt «[[baron]]er». Hentet fra [https://books.google.com.au/books?id=6ZsRAAAAIAAJ&pg=PA594&dq=%22There+were+two+orders,+the+king%27s+thanes%22&hl=en&sa=X&ei=26ygUYzWFOyXiAfssoHACw&redir_esc=y#v=onepage&q=%22There%20were%20two%20orders%2C%20the%20king's%20thanes%22&f=false ''Hand-book of Literature and the Fine Arts]</ref> kongens egne styrker inkludert [[livgarde]]n ''housecarls'' («huskarer»), samt utskrevne bønder. Forrest stod ''thegnene'' og kongens garde, mange utslitte av først å ha kjempet ved Stamford bru halvannen uke tidligere, etterfulgt av en strevsom hastemarsj helt til sørkysten. De var bevæpnet med [[sverd]], [[spyd]] og i noen tilfeller danske [[stridsøks]]er. Til beskyttelse bar de [[ringbrynje]]r og skjold. Ved å la skjoldene overlappe lagde de en beskyttende mur langs åsryggen. Etter hvert som de i forreste rekke falt, var det forventet at de lenger bak rykket frem for å tette hullene i rekken. Bak dem stod bønder med buer og de våpen de ellers måtte ha.
[[Fil:Hastings battlefield.JPG|thumb|Slagmarken fra den normanniske oppstillingsposisjonen. Klosteret ligger der den engelske hæren stod.]]
===Normannerne===
Hertug Vilhelm samlet sin hær nedenfor den engelske posisjonen. Normannernes hær var av samme størrelse, og bestod av hertugens normanniske, bretonske og [[Flandern|flamske]] [[vasall]]er med deres underordnede, samt [[leiesoldat]]er fra flere land, inkludert de normanniske områdene i [[Italia]]. Adelsmennene hadde blitt lovet eiendommer i England og ytterligere titler, mens de av lavere rang skulle få betalt i form av plyndring og [[krigsbytte]]; mange av dem hadde også håp om å få seg eiendom.

Etter at Vilhelm hadde bestemt seg for å innta England, sendte hans gamle lærer [[Lanfranc]] en budbringer til [[Roma]] med anmodning om [[pave]]ns støtte. Lanfrancs utsending hevdet at den engelske kirke forfalt, og lovet at om Vilhelm seiret, ville han iverksette et omfattende reformarbeid. Uten videre erklærte [[Alexander II (pave)|pave Alexander II]] invasjonen av England som et lovlig [[korstog]] og utstyrte Lanfrancs utsending både med et korsbanner og en [[fingerring|ring]] med et hår fra [[apostelen Peter|St. Peter]]. Videre [[ekskommunisering|ekskommuniserte]] paven Harold Godwinson på bakgrunn av Vilhelms beskyldninger om at Harold skulle ha myrdet [[tronarving]]en Ælfred Ætheling i 1036, for å tilrane seg den engelske trone. I virkeligheten var Harold lovlig valgt av ''[[Witenagemot]]'', dvs. lovlig valgt konge etter engelsk lov.<ref name="Vilhelm Erobrerens invasjon">{{Kilde www |url=http://hoocher.com/William_the_Conqueror/William_the_Conqueror.htm |tittel=Vilhelm Erobrerens invasjon |besøksdato=2022-08-03 |arkiv-dato=2021-10-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211011140424/http://hoocher.com/William_the_Conqueror/William_the_Conqueror.htm |url-status=yes }}</ref>

I slaget ved Hastings førte derfor normannerne et korsbanner som ses to steder på Bayeuxteppet. Banneret var velsignet av pave Alexander personlig. Slik kunne de se seg selv som korsfarere som ville komme rett til himmelen om de falt i kamp.<ref>[https://www.english-heritage.org.uk/learn/teaching-resources/story-of-1066/collectible-2/ Normannernes korsbanner, velsignet av Alexander]</ref> Alexanders inngripen bidro sterkt til normannernes seier. Straks invasjonen ble lansert som et korstog, hadde det meldt seg frivillige. Attpåtil kom ekskommuniseringen som et sjokk på Harold Godwinson, som ikke var skyld i noe av det paven hadde lagt til grunn. Trolig ble han kjent med det bare få dager før slaget, av en utsending fra hertug Vilhelm. Sjokkert og motfallen uttalte han dagen før slaget at [[Gud|Herren]] fikk avgjøre utfallet, og sørge for en rettferdig seier: «''Herrens hellige hånd vil handle rettferdig''.» Godwinson deltok i slaget som en uengasjert tilskuer. Det skal ikke finnes indikasjon på at han tok noen avgjørelser eller ledet sine [[soldat]]er etter at slaget ved Hastings var i gang.<ref name="Vilhelm Erobrerens invasjon"/>

Normannerhæren ble stilt opp i den klassiske middelalderstilen, men tre avdelinger. Normannerne stod i midten, med bretonere på venstre flanke og fransk-flamske styrker på høyre. Hver avdeling hadde [[infanteri]], [[kavaleri]] og [[bue (våpen)|bueskyttere]]. Ut fra [[Bayeuxteppet]] kan det se ut til at det også var med [[armbrøst]]skyttere. Dersom bildene er tolket riktig, er dette den tidligste dokumenterte bruk av armbrøster, men det er noe uenighet om dette blant militærhistorikere. I motsetning til engelskmennene stod de stilt opp med bueskytterne forrest. Dette gav mulighet til å utveksle pilskurer, uten at hele styrken var utsatt for motstanderens piler.
[[Fil:Tapisserie soldat mannequin.jpg|thumb|Normannisk soldat, museet i Bayeux.]]