Redigerer Slaget ved Ekeberg (avsnitt)

== Slaget ==
Om kvelden den [[3. februar]] fikk Inge bud om at Håkon og mennene hans var i Oslo, og han tilkalte hæren. Ifølge Snorre skal han ha hatt førti hundre mann.<ref>Førti hundre - altså 4000 - blir i moderne regnemåte 4800, fordi «hundre» i middelalderen var et «''storhundre''», altså 120.</ref> Mennene hans mente at Inge ikke burde være med i slaget, siden han hadde dårlig helse, men Inge nektet å høre på dette. Natt til [[4. februar]] kom en av kong Inges speidere og fortalte at Håkon og mennene hans var på vei innover isen.<ref>Snorre, Håkon Herdebreis saga, kap. 16</ref>

Kong Inge dro da ut på isen med hele hæren. Den ene fylkingarmen vendte ut mot [[Kongshavn|Trælaborg (Ekeberg)]], og den andre ut mot [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter]]. Blant Inges menn var hans sammødre halvbror [[Orm Ivarsson]], [[Simon Skalp]], Jon Sveinsson og Gudrød, som var konge på Sudrøyene. Da hæren til Håkon kom mot Inges menn, gjorde Jon og Gudrød tegn til fiendens hær og lot dem vite hvor de stod. Etter dette sviket rømte Gudrød sammen med femten hundre mann, og Jon og en stor flokk menn med ham gikk over til Håkons hær og kjempet sammen med dem. Nå var Inges hær i mindretall, og mennene hans bad ham om å ta en hest og ri opp på [[Romerike]] for å hente mer folk. Dette ville ikke Inge, og Snorre tillegger ham følgende siste ord: «''Jeg har holdt mange slag, stundom med størst hær og stundom med minst. Det har vært min største lykke at jeg aldri har kommet på flukt. Gud får rå for mitt liv, hvor langt det skal bli, men på flukt kommer jeg aldri''.»<ref>Snorre, Håkon Herdebreis saga, kap. 17</ref>

Etter at Gudrød og Jon og alle mennene med dem hadde gått ut av [[fylking]]en, var Inges hær oppløst i små flokker. Da det var blitt nesten dag, kom Håkons menn frem til Inges [[Merke (fane)|merke]], og Inge ble drept. Broren Orm fortsatte slaget, og vant stor respekt for dette, men måtte til slutt flykte. Orm skulle holde bryllup to dager etter slaget, men Håkons menn tok all bryllupskosten og flere andre verdisaker.<ref>Snorre, Håkon Herdebreis saga, kap 18</ref>