Redigerer Slaget ved Dettingen (avsnitt)

== Slaget ==
27. juni marsjerte den pragmatiske hæren vestover fra byen [[Aschaffenburg]], langs linjen på nordsiden av [[Main]], og rett inn i den kjente «musefella» som Noailles hadde satt opp ved landsbyen [[Dettingen]], og som avskar tilbaketrekkingsruten til [[Hanua]] for de allierte.<ref>Stephen Brumwell</ref> Bak [[Forbach]], en sideelv til Main, hadde Noailles plassert Duc av Gramont med en blokkeringsstyrke på 23&nbsp;000 mann i en linje som gikk fra Dettingen til Spessarthøydene bak en myrlendt elv, og langs sørsiden av Main sto et artilleri som kunne avfyre ild mot venstreflanken til den pragmatiske hæren, uten å riskiere direkte kontakt. Samtidig marsjerte om lag 12&nbsp;000 franskmenn sørover til [[Aschaffenburg]] og krysset Main bak den allierte hæren. Åser med tett skog på høyresiden av Den pragmatiske hæren hindret de allierte fra å vende seg bort fra Gramont.

Seks timer gikk mens britene, østerrikerne og hannoveranerne prøvde å rykke fram i dette begrensete området. På et tidspunkt sprang hesten til Georg II bort med kongen på ryggen og ble stoppet av fenrik Cyrus Trapaud, som ble forfremmet på grunn av dette. James Wolfe skrev at den første linjen i den pragmatiske hæren besto av ni regimente av engelske soldater, fire eller fem østerrikske regimenter og noen hannoveranske regimenter.<ref name="Robert Wright">Robert Wright</ref> Om lag ved middagstider gikk Gramont, uten å ha fått ordre om det 
til angrep på de allierte med Maison du Roi-kavaleriet.<ref>''The Military Experience in the Age of Reason''</ref> I starten gikk det bra og de klarte å byrte gjennom den engelske frontlinjen.<ref>''The Early Hanoverians'', London, 1886, s.126</ref> Det franske infanteriet fulgte etter og de hadde også hell med seg i starten og presset tilbake flere engelske regimenter til fots. Dette førte derimot til at det franske artilleriet måtte stoppe ilden og med franskemennene ute av forsvarslinjene sine gikk de allierte til motangrep. En østerriksk brigade på tre regimenter rykket fram i et hull dannet av de tilbaketrekkende britene, og de gikk til angrep på det franske infanteriet på flanken, men da skjøt et stort hannoveranske artilleri mot den franske linjen.<ref name="Robert Wright"/><ref>Daniel Mackinnon</ref> kollapset den og de allierte drev styrkene til Gramont ut i elven, og åpnet veien til Hanau for de allierte.

De to partene hadde blitt enige på forhånd at de syke og skadede som falt i hendene til fienden skulle tas vare på og ikke regnes som krigsfanger. Da de allierte trakk seg tilbake ble de fleste av deres skadede soldater værende tilbake, og franskmennene respekterte avtalen, en forløper til 
[[Genevekonvensjonen]].