Redigerer Slaget ved Dennewitz (avsnitt)

== Slaget ==

Med 58&nbsp;000 mann gjenopptok Michel Ney fremrykkingen mot Berlin 5. september 1813.<ref name=HojerKronprinstiden184-186>Torvald T:son Höjer 1943, s. 184-186</ref> Mot de franske styrkene sto ved landsbyen Dennewitz koalisjonens nordarmé med prøyssiske styrker.<ref name=Thorsander129-131>Thorsander 1912, s. 129-131</ref> De russiske og svenske tropper var forlagt lenger vest for å møte et mulig fransk fremstøt den veien.<ref name=Thorsander129-131/> Hele nordarméen sto under overordnet kommando av den svenske kronprins [[Karl III Johan|Karl Johan]]. Ney hadde valgt å rykke frem langs kun en vei. Mens det lot han kommunisere med hele styrken betød fremrykking på en linje at hans styrke strakk seg ut over flere kilometer. Som et resultat svingte kampene frem og tilbake med ankomst av stadig nye forsterkninger på hver side.

I begynnelsen av det franske angrepet ble de prøyssiske styrkene presset tilbake, men ved forsterkninger av tropper under general Friedrich Wilhelm Freiherr von Bülow tok de tilbake det tapte og von Bülow hadde kommando over slagfeltet for resten av dagen. De svenske og russiske styrker var forlagt ved slottet Rabenstein (mannskapene på høydene ved Lobessen).<ref name=Thorsander129-131/><ref name=PetriLevin384-385>Petri/Levin 1962 s. 384-385</ref> For å nå slagfeltet ved Dennewitz marsjerte de fra tidlig morgen til Dennewitz, nær 6 mil (6 tyske mil, 4 svenske) i trykkende hete og ankom slagfeltet 5-tiden på ettermiddagen.<ref name=Thorsander129-131/><ref name=PetriLevin384-385/>

Et slag hvor overtaket vekslet frem og tilbake utviklet seg, men idet de franske styrkene syntes nær en seier tok Ney en feilaktig beslutning som ga koalisjonen et overtak. Ney kastet seg personlig inn i slaget og ukjent med den taktiske situasjonen grunnet et kraftig regnvær på slagfeltet beordret han Oudinot å danne en reserve. Den påfølgende tilbaketrekningen av Oudinots styrker ble oppfattet som en retrett av koalisjonsstyrkene og de kastet ytterlige styrker inn i slaget.

De franske styrkene ble så presset til å trekke seg tilbake. Kronprins Karl Johan ankom slagfeltet med sine svenske tropper på de franske styrkenes venstre flanke, hvor de svenske artilleristene under kommando av [[Carl von Cardell]] gjorde en god innsats.<ref name=HojerKronprinstiden184-186/> De franske styrkene måtte gi opp og hadde totalt tap på rundt 10&nbsp;000 døde og sårede mens koalisjonsstyrkene tapte mellom 7&nbsp;000 og 10&nbsp;000 døde og sårede.