Redigerer Slaget ved Cannae (avsnitt)

==Opptakt==

Våren 216 f.Kr. tok Hannibal initiativet og tok det store forsyningsdepotet i Cannae på [[Puglia|Apulia]]-sletten. Ved å ta Cannae hadde Hannibal plassert seg mellom romerne og deres livsviktige forsyningskilde. Polybios sier om dette at det ''«førte til stor oppstandelse i den romerske hær. For det var ikke bare tapet av stedet og lagrene som bekymret dem, men det faktum at det kontrollerte området rundt byen.»'' Konsulene var fast bestemt på å konfrontere Hannibal og marsjerte sørover på leting etter den karthagenske generalen. Etter to dagers marsj fant de ham på den venstre bredden av Audigus-elven. Han hadde slått leir en mil unna. Vanligvis ville hver av konsulene kommandere sin del av hæren, men siden de to hærene var slått sammen til en, byttet de på å kommandere den hver sin dag.

Konsulen Varro, som hadde kommandoen den første dagen, var en mann som var uforsiktig og arrogant og var fast bestemt på å beseire Hannibal. Mens romerne nærmet seg Cannae hadde en liten del av Hannibals hær foretatt et bakholdsangrep, men Varro, som kommanderte hæren da dette skjedde, hadde slått tilbake karthagenerne og fortsatt mot Cannae. Denne seieren, selv om den kun var en liten trefning uten strategisk betydning, hadde en enorm virkning på moralen. Den økte selvsikkerheten hos alle i den romerske hær, men viktigst av alt, på Varro selv. Men den andre romerske konsulen, Aemilius, var mer skeptisk til denne trefningen. I motsetning til Varro var han forsiktig med hva han gjorde, og til tross for hærens tallmessige overlegenhet, mente han det var idioti å kjempe i åpent lende, særlig siden Hannibal hadde en fordel med sitt kavaleri. Til tross for dette mente Aemilius at det var uklokt å trekke tilbake hæren sin på dette tidspunktet, og på dagen da han selv hadde kommandoen, slo han leir på den østre bredden av elven med to tredjedeler av hæren og sendte resten for å befeste en posisjon på den andre siden av Aufidus. Meningen med den andre leiren var å dekke de beitende hestene fra hovedleiren og trakassere fiendens beite.

De to hærene forble i leirene på sine respektive posisjoner i to dager. I løpet av den andre av disse dagene ([[1. august]]), forlot Hannibal sin leir og tilbød kamp, vel vitende om at Varro ville lede styrkene dagen etter. Paullus avslo. Da hans ønske ble avslått, oppdaget Hannibal hvor viktig vannet i Aufidus var for de romerske troppene og sendte sitt kavaleri til den minste romerske leiren for å trakassere de vannbærende soldatene som befant seg utenfor befestningen rundt leiren. Ifølge Polybios red kavaleriet til Hannibal modig opp til kanten av den romerske leiren, noe som skapte panikk og brøt vannforsyningen til den romerske leiren. Varro var rasende for denne handlingen, som Hannibal hadde håpet, og den [[2. august]] samlet han sine styrker og krysset tilbake over Aufidus for å utkjempe slaget.