Redigerer Slaget ved Cádiz i 1702 (avsnitt)

== Opptakten ==
Den engelsk-nederlandske flåten heiste seill mot slutten av juli og seilte langs kysten av Portugal den 20. august. Admiral Rooke kommanderte 50 krigsskip (30 engelske og 20 nederlandske), og transportskip, totalt 160 skip i alt. Ormonde, kommandant for soldatene, hadde under seg totalt 14&nbsp;000 mann - 10&nbsp;000 engelske (inkludert 2&nbsp;400 marineinfanterister) og 4&nbsp;000 nederlendere.<ref name="trevelyan262"/> Likevel hadde ikke Rooke tro på ekspedisjonen. Skipene hans hadde ikke nok proviant for et langvarig felttog, og han var urolig for den franske havnebyen [[Brest (Frankrike)|Brester]] som lå mellom ham selv og England. Rooke led i tillegg av gikt på denne tiden og han fikk melding om at konen var død samme dag som han seilte ut. 
[[Fil:Georg-Hessen-Darmstadt.jpg|venstre|miniatyr|209x209px|Prins George av Hessen-Darmstadt (1670–1705) seilte med flåten for å sikre interessene til Østerrike.]]
Prins George ble med i flåten ved Kapp St. Vincent med skipet sitt «Adventure». Både prinsen og Paul Methuen (som også ble med i ekspedisjonen), rapporterte til Rooke at Cádiz var dårlig forsvart, men meldingene som Rooke hadde fått fra fangede fiskere indikerte at en stor garnison av spanske vernepliktige alt hadde inntatt byen. Tvil om den virkelige styrken som sto imot de ble forverret av spanjolene som benyttet krigslist og satte fyr på mange bål langs høydene. Derfor lå den allierte flåten oppankret utenfor Cádiz den 23. august og brukte de tre neste dagene på hissige diskusjoner før de kom til en avgjørelse.<ref>Francis: ''The First Peninsular War: 1702–1713,'' s. 45</ref>

De allierte hadde flere angrepsvalg. Ifølge journalen til Rooke den 25. august, Stafford Fairborne:

:«… etter å ha foreslått for admiralen om å tvinge seg inn i havnen og ødelegge de åtte franske galeiene som lå under murene i Cádiz, kallte han admiralen inn til et råd med flaggoffiserene for å vurdere situasjonen sammen, men  … det ble enstemmig regnet som urimelig og upraktisk til å risikere en eneste fregatt i et slikt forsøk...»

<ref name="churchill610">Churchill: ''Marlborough: His Life and Times, Bk. 1, vol. ii,'' s. 610</ref>Et annet valg for de allierte var å sette i land arméen under dekning av bombardement fra flåten på eidet som delte Cádiz fra fastlandet. Derfra kunne soldatene storme byen. Dette var taktikken som Ormonde foretrakk, men generalmajor Charles O’Hara insisterte på at en ikke burde gå i land på eidet med mindre marinen kunne garantere at det ble satt i land daglige forsyninger. På grunn av pålandsvinden i området kunne de ikke dette gjennomføres.<ref name="francie46">Francis: ''The First Peninsular War: 1702–1713,'' s. 46</ref> Det andre valget til Ormonde var en blokade støttet av et bombardement av byen. Men det var tvil om skipene kunne  ankre opp nær nok til å få til et effektivt bombardement. Uansett satte prins Georg seg i mot planen av frykt for å opphisse innbyggerne.<ref name="francie46"/> Avgjørelsen ble derfor å sette de allierte soldatene i land mellom Bullsbukta 
og Fort St. Catherine. Dette passet marinen fordi de kunne føre skipene nær kysten, og fra brohodet på stranden erobre byene Roten og Aler Puerto de Santa María. Landingsplassen var derimot et langt stykke unna begynnelsen av eidet som Cádiz lå på.<ref name="francie46"/> (''Se kart under'').

Don Francisco del Castillo, marki av Villadarias hadde kommandoen i den truede provinsen [[Andalucía]]. Cádiz, den største byen i Andalucía, hadde en garnison på 300 dårlig utrustete menn, og om lag like mange mann langs kysten, Men da den allierte flåten dukket opp, fikk soldatene stort mot og et stort ønske om å drive dem tilbake.<ref>Stanhope: ''History of the War of the Succession in Spain,'' s. 50</ref> De velstående byene [[Córdoba (Spania)|Cordoba]] og [[Sevilla]] hjalp spanjolene. Adelsmennene gikk til strid og de lokale bøndene ble organiserte i bataljoner, slik at etter en hadde fylt opp garnisonen i byen, kunne Villadarias fremdeles stille opp fem eller seks hundre gode ryttere og flere tusen [[Milits|militssoldater.]]<ref>Stanhope: ''History of the War of the Succession in Spain,'' s. 51</ref> For å styrke stillingen sin ytterligere, sikret den spanske kommandanten havnen ved å trekke en sterk bom og senke to store skrog ved inngangen til havnen.