Redigerer Slaget ved Bannockburn (avsnitt)

== Kong Edvard II kommer nordover ==
[[Fil:Battle of Bannockburn.jpg|thumb|Dette bildet fra ''Scotichronicon'' (ca. 1440) er det eldste framstillingen av slaget. Kong Robert Bruce svinger en stridsøks og Edvard II flykter mot Stirling (således sammenfatter to hendelser fra begge dagene av slaget).]]

Edvard kom til Skottland på høysommeren 1314 med det erklærte mål å komme Stirling Castle til unnsetning. Den virkelige hensikten var selvsagt å finne og ødelegge den skotske hæren i omegnen og således avslutte krigen. England var for en gangs skyld forent i denne ambisjonen, selv om noen av de mektigste av kong Edvards adelsmenn og tidligere fiender, ledet av hans fetter [[Thomas Plantagenet, 2. jarl av Lancaster]], ikke deltok i slaget i egen person, men hadde sendt et minimum av soldater slik som han var forpliktet til i henhold til [[Føydalismen|føydal]] lov.

Selv om en del av adelsmennene holdt igjen var den styrken som forlot [[Berwick-upon-Tweed]] den [[17. juni]] 1314 meget imponerende: hæren besto av rundt 2000 soldater til hest og 16 000 fotsoldater, noe som var minst 2 og kanskje 3 ganger større enn den hæren som Robert Bruce kunne håpe å samle. Det må ha vært meget vanskelig for engelskmennene å forestille seg noe annet enn total seier.

Edvard ble fulgt av mange veteraner fra tidligere krigføring i Skottland, ledet av [[Aymer de Valence, 2. jarl av Pembroke|Aymer de Valence]], og andre veteraner som Henry de Beaumont og Robert Clifford.

Den mest uforsonlige av Bruces skotske fiender deltok også på engelsk side: [[Ingram de Umfraville]], en som tidligere hadde tjenestegjort som [[Vokter av Skottland]], og dennes slektninger [[Robert de Umfraville, jarl av Angus]], foruten andre som fra klanene MacDouallene, MacCannene og Comynene. Den mest hatefulle av dem alle var John IV Comyn av [[Badenoch]], den eneste sønnen til [[John Comyn (røde)|Røde Comyn]] som Robert Bruce hadde myrdet i en kirke i [[1306]] da de begge strebet den skotske tronen. Sønnen hadde vokst opp i England og kom nå tilbake til Skottland for å hevne faren.

Det var enorm [[føydalisme|føydal]] hær, en av de siste av sitt slag i middelalderen, som forlot England. Kong Robert Bruce ventet på dens ankomst sør for Stirling i nærheten av Bannockburn.