Redigerer Slaget ved Ayacucho (avsnitt)

==Slaget==
[[FIL:CroquisAyacucho.JPG|thumb|left|Oversiktskart over slaget som viser patriotenes og rojalistenes stillinger og de viktigste angrepene.]]
===Hærene===
La Sernas rojalisthær besto for det meste av lokale rojalister og [[quechua]]-indianere. Bare i overkant av 500 var [[Europa|europeiske]] [[Spania|spanjoler]]. Valentín Ferraz kommanderte hærens kavaleri, mens José de Canterac var nestkommanderende og stabssjef. Videre var hæren delt inn i en fortroppsdivisjon under Jerónimo Valdés på 2006 mann, første divisjon under Juan Antonio Monet på 2000 mann, andre divisjon under Alejandro González på 1700 mann og reservedivisjonen under José Carratalá på 1200 mann. Rojalistene hadde dermed omtrent 6900 soldater i slaget, mens de skal ha hatt 9310 soldater da de krysset [[Apurímac]].

Den andre siden utgjorde en forent selvstendighetshær, ''el Ejército Unido Libertador del Perú'' – Perús forente frigjøringshær.  ledet av [[Antonio José de Sucre]], [[Simón Bolívar]]s general. Bolívar selv hadde dratt til Lima og hadde gitt kommandoen over hæren til Sucre i dette slaget. La Serna hevdet at Sucre staret Ayacucho-felttoget med 13.000 soldater, og skal videre ha hatt 8500 mann da de krysset Apurímac. Hæren bestod for det meste av stor-colombianske og peruanske soldater. Argentina bidro med ett rytterregiment fra [[Buenos Aires]]. Noen chilenske soldater skal ha kjempet blant det stor-colombianske kavaleriet, og noen [[Storbritannia|britiske]] frivillige skal også ha tatt del i slaget, som patriotenes kavalerioffiser, senterdivisjonskommandanten, William (Guillermo) Miller, som før hadde kjempet for [[Argentina]]s og [[Chile]]s selvstendighet under [[José de San Martín]]. Britene hadde riktignok ingen betydelige styrker og tok liten del i slaget. Peruanske Agustín Gamarra tjente som Sucres stabssjef. Videre var hæren delt inn i første divisjon under colombianeren José María Córdoba på 2300 [[colombia]]nske og [[venezuela]]nske soldater, andre divisjon med peruanske soldater under José de La Mar på 1580 mann og reserven under venezuelaneren Jacinto Lara på 1700 mann. Hæren som kjempet i slaget besto dermed av 5780 soldater.

===Slagets gang===

{{Kampanjeboks søramerikansk uavhengighet}}

[[9. desember]] 1824 fant slaget ved Ayacucho, eller slaget ved La Quinua, sted ved Pampa de La Quinua, nær Ayacucho, mellom rojalisthæren ledet av den peruanske visekongen [[José de la Serna e Hinojosa]] og patriothæren ledet av [[Antonio José de Sucre]]. Før slaget begynte talte Sucre for sine soldater:

:''"¡Soldados!, de los esfuerzos de hoy depende la suerte de América del Sur; otro día de gloria va a coronar vuestra admirable constancia. ¡Soldados!: ¡Viva el Libertador! ¡Viva Bolívar, Salvador del Perú!."''

:(''"Soldater, Sør-Amerikas skjebne avhenger av dagens innsats; en annen ærerik dag vil krone deres utholdenhet. Soldater: Lenge leve Frigjøreren! Lenge leve Bolívar, Perús frelser!"'')

Rojalistene mistet 2000 til 2500 døde og sårede og over 3000 fanger, mens resten av hæren ble spredt. Patriotene mistet 979 mann; 370 døde og 609 sårede. Visekonge la Serna ble skadet og fanget under slaget, og rojalistenes stabssjef og nestkommanderende, [[José de Canterac]] undertegnet den endelige overgivelsen til rojalisthæren. La Serna ble kort tid senere frigitt, og seilte deretter til [[Europa]].