Redigerer Slaget ved Alvøen (avsnitt)

==Opptakten til slaget den 16. mai==
I april 1808 løp et [[Kongeriket Holland|hollandsk]] [[Kaperfart|kaperfartøy]], fregatten «Gelderland», inn til Bergen havn for reparasjon. I tillegg lå flere andre kapere på havnen. Engelskmennene fikk nyss om at denne hollenderen hadde ankommet, og fregattene «Tartar», «Adriane» og korvetten «Cygnet» ble den 10. mai sendt til Norge fra basen [[Leith]] i Skottland. «Tartar» seilte ut med ordre om å vokte bevegelsene til «Gelderland», men det hollandske skipet hadde allerede den 7. mai gått ut for å eskortere en konvoi.  Det var i alle fall de opplysningene lokale fiskere gav til skipssjef [[George Edmund Byron Bettesworth]] på «Tartar» da fregatten ankom området vest for Stolmen i Austevoll sørvest for Bergen den 15. mai 1808.

Ifølge kilder førte fregatten «Tartar» hollandsk flagg i det den dukket opp utenfor kysten, og gav derfor ikke grunn til særlig mistanke. Holland var ikke en fiendtlig nasjon i den pågående konflikten med England. Norske fiskere og [[los]]er seilte ut for å møte fregatten da den kom inn – det hollandske flagget kan ha lurt dem til å tro at det var «Gelderland» som returnerte. Det var viktig for losene å komme først til skipet: Den som først nådde fram, fikk losjobben. I det de satte foten på dekk, ble de norske derimot tatt til fange av britene og tvunget til å vise vei inn mot Bergen.

Fra de rettslige undersøkelsene etter slaget kan en lese:

{{sitat|Deponenten [anklagede] og de 3 førstbemeldte Mænd, samt Rasmus Andersen Øvre Waage og Johannes Johannesen Søre Aarland. Altsaa til sammen 6 Mand toge da ud i en Baad, for at gaae Om bord i Fregatten. - Da de vare komne et støkke fra Land, saae de at Lodserne Jacob Jacobsen Nedre Waage og Ole Johannesen Øvre Waage eller Stolmevaagen, samt Fiskerne Ole Hansen Nedre Waage, Johannes Anderssen Nedre Waage, Lars Nielsen Øvre Waage og Lars Olsen Stolmevogen, ogsaa kom ud i een Baad for at tage om bord i Fregatten, paa hvilken de, og samtlige kom om bord omtrent Kl. 10 Søndag Formiddag, dog kom Deponenten og Følge først paa Skibet, skjønt Mandskabet paa den andre Baad ligesom kappedes om at komme forud; saasnart De vare komne om bord, blev Deponenten allene nedviist i Kahytten til Cheffen, som ved en Matros, der talede Norsk, tilspurgte Deponenten om han kunde Indlose Skibet til Bergen, hvortil Deponenten svarede Ja! Men forespurgte derefter om hvor Skibet var hiemme, hvortil Tolken svare: at det kom fra Dover. Men foregav derhos at Skibet var Fransk, og da Deponenten var ubekiendt om, hvor Dover er beliggende, saa fant han heller intet Tvivltsom i det som Tolken foregav. -

Cheffen vidste derpaa Deponenten een heel Deel GuldPenge, efter skiønnende Guinier, som laae paa een Tallerken hvorpaa Tolken sagde til deponenten at disse Penge vilde Cheffen give ham, naar han kunde bringe Fregatten til Bergen. -

Deponenten svarede da at han ikke vilde modtage fleere Penge end Kongens Taxt tillod, og tilspurgte derpaa Tolken, hvor Dybt Skibet stak, hvorpaa der blev given Svar. - Pengene tog derpaa Chefen til sig igien, saa Deponenten fik ingen af disse.|Statsarkivet i Bergen 2008. Utskrift av rettsdokumenter fra straffesaken mot de norske losene i 1808 og 1809: Sorenskrivaren i Sunnhordland I.A. 46, tingbok 1807-1812, fol. 86b-89b}}

«Tartar» seilte inn ved det som i dag er [[Marstein fyr]] (holmen Marsteinen). Sør på [[Sotra]], ved Kleppe (Kleppholmen), stod det en klaffetelegraf, som var en del av telegraflinjen langs kysten. Da fregatten ble observert i leden, rodde signalstasjonens leder og assistent ut til fregatten: Stasjonssjefen hadde også med seg signalboken. Straks de kom om bord på fregatten ble de tatt til fange, og dermed var en viktig del av Bergens forsvar uskadeliggjort, nemlig den [[optisk telegraf|optiske telegrafstasjonen]] ved Kleppe.<ref>Bielke skriver at stasjonen ble «borttaget», men nevner ikke i detalj hvordan. Dokumenter ved statsarkivet fra kommisjonsdommene etter slaget, bekrefter dog at det var signalstasjonens mannskap som forlot stasjonen.</ref> Ved at signalstasjonen ikke lenger var operativ, ble kjeden av signalstasjoner inn til Bergen brutt. Da fregatten i tillegg førte hollandsk flagg, er det grunn til å tro at en ikke mistenkte at fregatten utgjorde en trussel.

De norske om bordkomne ble etter hvert satt som fanger under dekk på «Tartar», og kun en eller to loser var på dekk for å lede fregatten innover mot Bergen. Ved Bjorøyhamn la fregatten seg for anker om kvelden den 15. mai. Her ble den observert fra land av befolkningen på Alvøen.

Fra fregatten ble det sendt ut fire lettbåter, [[barkasse]]r, for å rekognosere i leden innover mot Bergen, finne ut hvilke fartøyer som eventuelt lå på havnen, og sist, men ikke minst: «Bring out the shipping», håpet var at skip fra Bergen havn skulle seile ut og dermed støte på «Tartar» på sin vei.