Redigerer Slaget ved Alamo (avsnitt)

==Forsvarerne av Alamo==
[[Oberstløytnant]] [[William Barret Travis]] kommanderte Texas' regulære hærstyrker, som var satt til å forsvare den gamle misjonsstasjonen. I januar 1836 ble han beordret av den midlertidige regjeringen om å dra til Alamo med frivillige for å forsterke de 120 til 150 mennene som allerede var der. Travis ankom San Antonio den [[3. februar]] med 29 soldater. Innen kort tid ble han postens offisielle kommandant da han tok over etter oberst [[James C. Neill]] som forlot stasjonen for å ta seg av sykdom i familien. Neill lovet å være tilbake tjue dager senere. 

Forskjellige andre menn var også blitt samlet for å hjelpe til i forsvaret, inkludert et antall uoffisielle frivillige under kommando av [[Jim Bowie]] (kjent for [[Bowie-kniven]]). Travis og Bowie kranglet ofte om kommando og autoritet, men ettersom Bowies helse skrantet, tok Travis hele kommandoen.

I USA på den tiden ble beleiringen av Alamo sett på som et slag mellom amerikanske bosettere og meksikanere, men mange av de etniske meksikanerne i Texas (kalt ''[[tejano]]s'') støttet faktisk opprøret. Mange sammenlignet denne kampen med [[den amerikanske revolusjon]] i [[1776]]. Tejanoene ønsket at Mexico skulle ha en løs sentral styresmakt med støttede statsrettigheter slik det var uttrykt i den [[meksikanske grunnloven av 1824]]. En av tejanoene ved Alamo var kaptein (senere oberst) [[Juan Seguin|Juan Nepomuceno Seguin]] som ble sendt ut som en meldingsrytter før det endelige angrepet.
[[Fil:Davy Crockett.jpg|right|thumb|250px|Davy Crockett]]
Forsvarerne av Alamo kom fra mange steder utenfor Texas. Den yngste, Galba Fuqua, var 16. En av de eldste, Gordon C. Jennings, var 57. Mennene kom fra 28 forskjellige land og stater. Fra [[Tennessee]] kom en annen liten gruppe frivillige ledet av den tidligere [[USAs kongress|kongressmannen]] og legenden fra grenselandet [[Davy Crockett]]. Den tolv mann store gruppen «Tennessee Mounted Volunteers» (Tennessees ridende frivillige) ankom Alamo [[8. februar]].

En annen gruppe, «[[New Orleans (Louisiana)|New Orleans]] Greys», kom fra byen for å kjempe som [[infanteri|fotsoldater]] i revolusjonen. De to [[kompani]]ene av ''Greys'' hadde deltatt i beleiringen av Béxar i desember. De fleste av disse forlot San Antonio de Béxar i en ekspedisjon til [[Matamoros]] med løfte om å bringe krigen til Mexico, men rundt to dusin forble ved Alamo.
[[Fil:Samuel houston.jpg|left|thumb|170px|General Samuel Houston klarte ikke å komme til unnsetning.]]
Oberstløytnant Travis klarte å sende budryttere før slaget og så sent som [[3. mars]] ble den midlertidige regjeringen i Texas informert om hans situasjon og hans henstilling om hjelp. Men Sam Houstons hær var ikke sterk nok til å kjempe seg gjennom den mexicanske hæren og komme posten til unnsetning. Den midlertidige regjeringen var også i villrede på grunn av krangel innad blant dens medlemmer. Travis sendte også flere ryttere, blant dem [[James Bonham]] (1808&ndash;1836) til oberst [[James Fannin]] for å få hjelp. Fannin (1804&ndash;1836) var kommandant over 450 soldater ved [[Goliad, Texas|Goliad]] 160 km sørøst for Alamo. Han forsøkte et uorganisert fremstøt med 320 menn og kanoner den [[28. februar]] mot Alamo, men måtte gi opp på grunn av dårlig transportforhold. Fannin og de fleste av hans menn ble slaktet ned av en meksikansk styrke etter å ha overgitt seg («[[Goliad-kampanjen|Goliad-massakren]]»).

[[1. mars]], rundt klokka ett på natten, snek 32 texanere ledet av kaptein George Kimbell og John W. Smith fra byen [[Gonzales]] seg gjennom de meksikanske linjene og sluttet seg til forsvarerne inne i Alamo. De ble den eneste forsterkningen til Travis' bønn om hjelp. Gruppen ble kjent som «de 32 udødelige». Et brev skrevet av en av de 32, [[Isaac Millsaps]], gir detaljerte beretninger om hendelsene inne i Alamo natten før beleiringen. Noen historikere har argumentert med at dette brevet antagelig er en forfalskning.