Redigerer Slaget ved Öland (avsnitt)

==Slagoppstillingen==
Mellom kl. 10 og kl. 11 [[1. juni]] [[1676]] utenfor [[Hulterstads kyrke]] på Öland nådde Tromp fram i tre separate eskadrer fra lovart med sterk kuling i ryggen, og der fant han en svensk linje på 31 større krigsskip. Resten av skipene lå i le for å komme i sikkerhet.

Til høyre seilte van Almonde på «Delft» (med 62 kanoner) med tredje eskadre som arrieregarden. Den bestod av fem linjeskip, fem mindre krigsskip og to småfartøy. I midten kom «Christianus Quintus» (med 86 kanoner) under Tromps ledelse som andre eskadre med syv linjeskip, seks mindre krigsskip og to småfartøyer. Til venstre kom Niels Juel på «Churprindsen» (med 68 kanoner) i avantgarden som første eskadre med fem linjeskip, seks mindre krigsskip og tre småfartøy.

Den svenske linjen var delt i tre eskadrer, til høyre foran seilte [[«Svärdet»]] (86 kanoner) under Uggla, i midten lå den første eskadre under Creutz' ledelse på «Kronan», og til venstre seilte «Nyckeln» (88 kanoner) under ledelse av admiral [[Johan Bär]], hver på omlagt ti større krigsskip.

Det lå tre kolonner med danske og nederlandske skip mot en skjev linje av svenske krigsskip. Tromp planla først å skyte mot svenskene på lang avstand, deretter vende om deres eskadrer opp mot bestemte steder på linjen for å fyre løs på dem, og så til slutt bryte ned linjen slik at de kunne gå til masseslagsmål etter den ''mêléetaktiske'' skolen. ''Gjennombruddstaktikken'' ønsket de ikke å bruke i slike omstendigheter.

Svenskene på sin side var i forveien blitt enige om å vende flåten i tre etapper på et gitt signal, dersom de kom i le og kunne gå i masseslagsmål, skip mot skip. Da ville de hatt fordel av ildkraften, samtidig som deres skip var større og bedre bygget. Et slik utfall vil vært helt perfekt, siden trengtes mye sjødyktighet, men rå ildkraft og tapperhet. Om sjøslaget skulle blir en mølje av skip i uorden mot hverandre, vil svenskene hatt en reell sjanse for å seire.