Redigerer Slaget ved Åsle (avsnitt)

== Slaget ==
Det svenske beleiringstrenet og den nordiske hæren gikk sammen og marsjert om mot [[Åsle]] kyrkby en mil øst for [[Falköping]] der de inntok en god posisjon der flankene beskyttes på den ene siden av et myrlende, den andre siden av Mösseberg. Parkow grupperte styrkene på åssiden mot Gerumsberget som sank nedover mot dalsbunnen ved Åsle. Etter de fleste beretningene bestod dalbunnen foran den nordiske hæren av strekninger med hard og myk jord side om side, tradisjonen beretter at de tyske rytternes hester sank ned og satte seg fast på marken. Kong Albrekt på Falans-høysletten oppdaget og angrep den nordiske hæren tross råd om å ikke angripe før de hadde rekognosert terrenget.

Men detaljerte beskrivninger av kampene utover detaljer om forløpet er ikke bevart for ettertiden. En gruppe på cirka seksti pansrede rytterne anført av ridderen Gerhard von Snakenborg sammen med sin bror Heine, nådde sine motstanderne, men ble jaget på flukt etter hard strid. Under resten av slaget var kampene brutale og harde, og de nordiske styrkene som hadde vært kraftig presset av rytterangrepene, vant initiativet. Tross at hærføreren Parow falt, trolig dødelig såret i nærstrid, ble kong Albrekt og kjernen av de tyske styrkene omringet.

Kongen måtte overgi seg sammen med sin sønn hertug Erik, hans fetter Rudolf, biskop i Skara, greven av Reppin og et tjuetall riddere og like mange væpnere samt et ukjent antall andre som var verd løsepenger på grunn av deres adelige herkomst. Opptil tjue tyske riddere samt borgherre von Vitzen i Kalmar var drept, mens det på den andre siden kun var et tap på 8 danske og svenske riddere. Bare disse som døde under kampene, er tatt med i krønikene for ettertiden. Tapene blant væpnere, soldater og følgesvenner er ukjente, men kan være i hundretall. Flere nordmenn som deltok i kampene, ble enten drept eller såret.