Redigerer Slaget på Rastarkalv (avsnitt)

==Slaget==
{{Kartposisjon|Møre og Romsdal
| stedsnavn = Frei
| lat = 63.063306
| long = 7.7965
| float= right
|undertekst= Rastarkalv ligger sør på øya Frei
|bredde=200}} 
En av høvdingene, [[Egil Ullserk]], kom til kong Håkon og la fram en plan for å overliste Eirikssønnene. For å lure motstanderne til å tro at kongen rådde over mange flere stridsmenn enn han virkelig hadde, ville han la ti menn bære ett merke hver. Så marsjerte de bak en åskam med et mellomrom mellom hver mann, slik at bare merkene var synlige for Eirikssønnenes hær. Dette ble gjort, og i mellomtiden stilte kongen opp sin hær i en tynn, men lang [[fylking]] slik at de ikke kunne omringes av Eirikssønnenes store hær<ref>Håkon den godes saga, kap. 24</ref>.

De to hærene braket sammen, og Egil Ullserks list ble satt ut i livet – synet av merkene i bevegelse over bakkekanten fikk Eirikssønnene til å tro at det var en hær som hadde kommet mellom dem og skipene, så de avbrøt og trakk seg tilbake. Først da [[Gamle Eiriksson]] kom seg opp på en bakkehals, fikk han se at den kongelige hæren var undertallig og at det ikke fantes en annen hær som de først trodde. Etter å ha stilt opp en ny fylking, begynte de å slåss. Men nå var Håkons hær overtallig.

Det var da Egil Ullserk gikk til motangrep i spissen for kongehæren og slo hardt inn i Gamle Eirikssons [[flokk]], så det kom til brutale basketak der Gamle og Egil slåss mann mot mann. Etter at mange hadde blitt drept og Egil Ullserk var falt, hadde kongen reorganisert sine menn på nytt for å sette inn et hardt angrep i de svekkede rekkene av stridsmenn. På dette tidspunktet var Gamle Eiriksson skadet og kunne ikke lede hæren videre.

[[Fil:Rastarkalv06.jpg|thumb|430px|{{byline|Illustrasjon: Kolbjørn Andersen|2014}}]]
Skalden [[Guttorm Sindre]] kvad:
:''Redd og larmende hæren''
:''rømte for jernets herre,'' 
:''han bar flammende våpen'' 
:''dristig foran merket''<br />
:''Hvor valkyrjene uvær vakte,''
:''han ly ei søkte,''
:''mere mot han hadde''
:''enn mang en annen konge.''

Eirikssønnenes hær gikk deretter i oppløsning, så de kunne ikke annet enn å flykte. Da de nådde fram til strendene, oppdaget de at skipene alt var skjøvet ut av de som flyktet først, mens noen av skipene var blitt liggende oppe i fjæra, for sjøen hadde falt. Da løp de på sjøen, alle Eirikssønnene og folkene som fulgte dem. Gamle Eiriksson falt der på Rastarkalv, men de andre brødrene hans kom ut på skipene og seilte bort med alt det folk som var igjen, og siden styrte de sør til Danmark<ref>Håkon den godes saga, kap. 26</ref>.

[[Øyvind Skaldespille]] kvad:
:''Før har fluktsky konge'' 
:''farget sverd i Gamles blod,'' 
:''mens motet svulmet; ''
:''sverd fikk óg Fenrir føle -'' 
:''den gang han ufortrøden ''
:''alle Eiriks sønner ''
:''dreiv på sjøen. ''
:''Nå sørger spydfolk over kongen<ref>Håkon den godes saga, kap. 27</ref>.''