Redigerer Slaget på Ilevollene (avsnitt)

==Slagoppstillingen==
Ofte er halve seieren vunnet hvis en hær selv kan velge slagmarken og Ilevollene var et godt eksempel på denne regelen. På et slikt smalt sted kunne ikke heklungere gjør bruk av sin tallmessige overlegenhet. Dessuten hadde Sverre ikke bare sikret begge flankene, men også redusert heklungeres muligheter til annet enn et frontalt angrep uten støtte fra de bakenforliggende styrkene. I tillegg hadde birkebeinerne treborgen i ryggen som de kunne flykte inn i om slaget gikk dårlig. Vestover var terrenget langtfra velegnet for retrett og ville ikke ha gitt heklungere samme fordel.

Magnus Erlingsson på sin side var tilsynelatende overbevist om at deres tallmessige overlegenhet ville oppveie eventuelle ulemper. De gikk opp på [[Steinberget (Trondheim)|Steinberget]] fra Ilavika slik at deres motstanderne skulle kunne se hvilken overmakt de skulle slåss mot. Morgensolen lå lavt slik at de måtte vente i flere timer for ikke å få solen rett i øyene. Da solen var kommet høyere og mer mot sør, fylket birkebeinerne seg på vollen i en tilsynelatende enkel fylking med oppbudet av trøndere og bymenn på høyre fløy mot sjøen og Sverres [[hird]] på den andre fløyen på motsatt side. 

Da Magnus oppdaget Sverres [[merke (fane)]] konkludert han med at Sverre hadde konsentrert den sterkeste hærstyrken mot sjøsiden der heklungeres fartøy lå. I virkeligheten hadde Sverre latt Gudlaug stallare ta med seg merket ettersom nettopp der var fylkingen på sitt tykkeste, og kunne dermed stå imot et angrep. Sverre på sin side kunne storme fram med sin egen hird på venstre fløyen og angripe med stor kraft. Magnus hadde stilt opp en reservestyrke på Steinberget under [[Nikolas Arnesson]] som kunne settes inn ved behov.