Redigerer Slaget om Vis (1811) (avsnitt)

== Slaget ==
[[Fil:Battle_of_Lissa_1811_Map.png|miniatyr|309x309px|Stillingene til franskmennene og italienerne (blått) og britene (lysebrunt) i åpningsstadiet av slaget.]]
Dubourdieu fungerte som [[flaggkommandør]] i slaget, og ledet en skvadron på seks fregatter (fire med 40 kanoner og to med 32 kanoner), en 16-kanons [[brigg]], to [[skonnert]]er, en [[sjebek]] samt to [[kanonbåt]]er. Halvparten av skipene var fra [[Marine nationale|den franske marinen]], og den andre halvparten fra italienske skip. Oppå dette hadde skvadronen også 500 italienske soldater. Ettersom ''Montagu ''ikke var der, bestod Hostes skvadron av tre fregatter (en med 38 kanoner og to med 32 kanoner) samt et 22-kanoners postskip. Øya Vis forsvartes av et mindre nummer lokale tropper under kommando av to sjøkadetter.

Kaptein Gordon på [[HMS Active (1799)|HMS ''Active'']] oppdaget Dubourdieus skvadron mens den var på vei mot Vis klokka 03:00 den 12. mars 1811. Den britiske skvadronen vendte mot vest og seilte på linje langs nordkysten av øya, rundt 800 meter fra strandkanten. Da klokka ble 06:00, kom Dubourdieu mot de britiske skipene fra nordøst i to divisjoner der skipet ''[[French frigate Favorite (1810)|Favorite]] ''ledet divisjonen lengst mot vest. Dubourdieu hadde håpet å passere foran ''Active, ''skipet'' ''som ledet den britiske linja, for deretter å gå i veien for det britiske skipet med'' [[French frigate Danaé (1807)|Danaé]],'' skipet som ledet den andre divisjonen. Intensjonen var å bryte den britiske linja på to steder, for så å ødelegge den britiske skvadronen i kryssild.<ref name="RG173">Gardiner, s. 173</ref>

I de tre påfølgende timene fortsatte skvadronene å holde kloss hold til hverandre. På grunn av den svake vinden ble farten begrenset til noe over tre [[knop (mål)|knop]].<ref name="WJ352" >James, s. 360</ref> Siden Hoste hadde vært en av Nelsons protesjéer, husket han den inspirerende effekten som [[England expects that every man will do his duty|Nelsons signal]] hadde hatt før slaget ved Trafalgar. Han heiste derfor sitt eget budskap: "Remember Nelson", noe som ble tatt i mot med stor jubel fra skvadronen.<ref name="JH113">Henderson, s. 113</ref> I det Dubourdieu kom nærmere Hostes styrke, innså han at det ville bli umulig å krysse baugen til ''Active ''på grunn av farten til britiske skipet. Han skjønte også at han ikke ville klare å bryte linja deres fordi de britiske skipene var såpass nære hverandre.<ref name="RG173" /> Derfor bestemte han seg for å angripe det andre skipet i den britiske linja, som var Hostes flaggskip [[HMS Amphion (1799)|HMS ''Amphion'']]. Dubourdieu hadde ikke bare en klar fordel av å ha flere skip til rådighet; han hadde også flere menn. Dersom han klarte å borde de britiske skipene, ville de italienske soldatene kunne overmanne britene.<ref name="JH113" /> De første skuddene ble avfyrt rundt klokka 09:00. Da angrep britene de franske skipene ''Favorite og Danaé, ''noe de gjorde i flere minutter uten å møte motstand. Dubourdieu samlet soldatene sine i ''Favorites ''baug for å få størst effekt i det flaggskipet kom i kontakt med ''Amphion, ''og de skjøt derfor ikke tilbake''.<ref name="WJ352" />'' 

Hoste forsto Dubourdieus plan, og så også at de franske hadde en tallmessig fordel. Han beordret derfor at en stor 140&nbsp;mm [[haubits]] på ''Amphions'' dekk skulle fylles med ammunisjon til kanonen inneholdt over 750 muskettkuler. <ref name="RLA360">Adkins, s. 360</ref> Da ''Favorite ''bare var noen få meter fra ''Amphions'' akterstavn, ga Hoste ordre om å fyre av kanonen. Skuddsalven fjernet de franske og italienske styrkene på baugen til ''Favorite. <ref name="RG173" /> ''Flere døde, blant dem Dubourdieu samt alle fregattoffiserene. Dette etterlot kommandoen av ''Favorite ''til oberst Gifflenga. <ref name="JH115">Henderson, s. 115</ref> Mens ''Favorite ''og ''Amphion ''kjempet mot hverandre, fortsatte skuddene mellom den britiske bakdivisjonen og den franske ledivisjonen under ledelse av ''Danaé.'' Flere av de franske skipene kom i en vinkel som tillot dem å fyre løs på det bakerste skipet, HMS ''Cerebus.''

=== Hostes manøver ===
Etter Dubourdieus død beordret kaptein Péridier de franske og venetianske skipene til å angripe den britiske linja. ''Favorite ''ledet et forsøk på komme rundt ''Amphion ''og beskyte det på langs heller enn på tvers før det oppstod kryssild. Dette hadde også vært Dubourdieus opprinnelige plan. <ref name="WJ353">James s. 353</ref> De gjenværende fransk-venetianske styrkene fulgte i ''Amphions ''ledelse, og forsøkte å ta fordel av sin tallmessige overlegenhet. Hoste var forberedt på at noe slikt kunne komme til å skje, og kommanderte de britiske skipene til å [[jibbe]]. Denne manøveren kom overraskende på de fransk-venetianske styrkene, og skapte kaos i formasjonene deres.<ref name="BI194">Ireland s. 194</ref> ''Favorite'' hadde mistet nesten hele offiserbesetningen, og klarte ikke å reagere raskt nok på manøveren. Dette førte til at de seilte inn på den steinete kysten av øya, og båten ble et totalvrak. <ref name="BI194">Ireland s. 194</ref>

Tapet av ''Favorite ''førte til ytterligere forvirring blant de fransk-venetianske båtene''. ''Derfor begynte formasjonen deres å løse seg opp, og den britiske skvadronen rykket fram foran motstanderne sine. De ledende franske skipene ''Flore'' og ''Bellona'' klarte imidlertid å komme innpå ''Amphion'', som var bakerst på den britiske linja.<ref name="RG173">Gardiner, s. 173</ref> Da <span class="cx-segment" data-segmentid="287">''Amphion'' ble fanget mellom to fregatter, bremset dette den britiske linja nok til at den franske østdivisjonen, ledet av ''Danaé'', var i stand til å slå til mot [[HMS Volage (1807)|HMS ''Volage'']], som nå var det ledende britiske skipet etter å ha tatt over fra ''Cerberus'' i etter jibbingsmanøveren.<ref name="JH116">Henderson, s. 116</ref> </span><span class="cx-segment" data-segmentid="289">''Volage'' var mye mindre enn sin motstander, men var bevæpnet med 32-punds [[karronade]]r. Disse forårsaket så mye skade på ''Danaé'' at det franske skipet ble tvunget til å trekke seg unna for å skyte fra en større avstand. ''Voltage ''fikk dermed ei svært ugunstig stilling, og skipet endte med å bare ha igjen én kanon å skyte med</span><span class="cx-segment" data-segmentid="291">.<ref name="WJ354">James s. 354</ref>  </span>

=== Forfølgelsen ===
[[Fil:BattleofLissa1811(2).jpg|miniatyr|Den avsluttende fasen av kampen. Det brennende skipet ''Favorite'' kan sees i bakgrunnen.<br>
Inskripsjoner av Henri Merke etter et maleri av George Webster, 1812]]
Bak ''Volage ''og ''Danaé ''hadde det venetianske skipet ''Corona ''gått inn i nærkamp med ''Cerberus''. Begge skipene'' ''fikk store skader. Kampen fortsatte fram til ''Active ''kom, hvilket fikk'' Corona ''(sammen med ''Danaé'' og ''Carolina'')'' ''til å dreie av og søke retrett mot øst.<ref name="WJ355">James s. 355</ref> Akterover klarte ''Amphion ''å komme nær ''Flore'', og deretter beskyte det langskips. Innen fem minutter hadde skadene blitt såpass at de franske skipsoffiserene kastet [[det franske flagget]] over bord som tegn på overgivelse. Kaptein Pédrier var blitt alvorlig såret i forløpet, og tok ikke del i ''Flore''s senere manøvre. ''Amphion ''angrep deretter ''Bellona, ''og sammenstøtet varte fram til 12:00 før det italienske skipet overga seg.<ref name="RW255">Woodman s. 255</ref> Samtidig som denne kampen foregikk, skjøt det lille skipet ''Principessa Augusta ''på ''Amphion ''fra et stykke unna. Dette pågikk fram til ''Amphion ''fikk skutt tilbake og drevet det lille skipet vekk. Hoste satte en [[vlet]] på vannet for å ta kontroll over ''Bellona, ''men på grunn av alle skadene klarte han ikke å sette ut noen båt for å ta ''Flore''. Besetningen på ''Flore ''hadde gjort noen raske reparasjoner mens ''Amphion ''og'' Bellona ''støtte sammen, og de'' ''innså at motparten hadde problemer. De grep derfor sjansen til å sette seil mot den franske havna [[Hvar]] til tross for at de hadde overgitt seg.<ref name="JH116">Henderson, s. 116</ref><ref name="RG174">Gardiner, s. 174</ref>

''Active ''var nå det eneste britiske skipet i stand til å kjempe, og det tok opp forfølgelsen på de fiendtlige skipene som var i retrett. 12:30 tok det igjen ''Corona ''i kanalen mellom Vis og den lille øya Spalmadon.<ref name="JH117">Henderson, s. 117</ref> De to fregattene manøvrerte seg rundt hverandre den neste timen med mål om å få den beste angrepsposisjonen mot den andre. De gikk inn i kamp 13:45, og 45 minutter senere brøt en brann ut i ''Corona'' som fikk mannskapet til å overgi seg.<ref name="RLA361">Adkins, s. 361</ref> ''Active ''hadde også fått store skader og var ikke lenger stridsdyktig. Dermed var slaget over.<ref name="JH119" /> Alle de overlevende på den fransk-venetianske skvadronen kom seg unna med unntak av dem på ''Favorite'': ''Carolina ''og ''Danaé ''utnyttet kampen mellom ''Active ''og ''Corona ''til å komme seg unna. ''Flore ''markerte til alle britiske skip at mannskapet hadde overgitt seg og var i britisk besittelse til tross for mangelen for en britisk offiser ombord. Straks ''Flore ''gikk klar av den britiske skvadronen, seilte den mot trygge farvann og nådde Lesinas kystbatteri kort tid etter ''Carolina ''og ''Danaé, ''og før de haltende britiske forfølgerne. De mindre båtene i den fransk-venetianske flåten brøt i den siste fasen av slaget og nådde Lesina hver for seg. 

=== Sluttfase ===
Selv om den franske fregatten ''Favorite ''hadde fått svært omfattende skader, nådde over 200 av mannskapet land. De satte fyr på skipet og forberedte seg på å angripe Port St. George under ledelse av oberst Gifflenga. Denne byen var nå under kommando av to britiske kadetter som organiserte den britiske og den innfødte befolkningen slik at de dannet en defensiv styrke. Deretter gikk de ut for å møte Gifflenga. De underordnede britiske offiserene informerte Gifflenga om at den britiske skvadronen ville komme tilbake med overveldende mange soldater samt artilleri for å ta den franske styrken. Dersom han overga seg nå derimot, ville han kunne forvente å få bedre betingelser. Obersten innså at han var i en vanskelig situasjon og kapitulerte derfor.<ref name="RG174">Gardiner, s. 174</ref><ref name="WJ358">James, s. 361</ref> 

I Port St. George kom den venetianske kanonbåten ''Ladola ''seg ubemerket inn i havna og fanget nesten den sicilianske kaperbåten ''Vincitoire''. Den venetianske båten ble imidlertid oppdaget da den forsøkte å manøvrere kaperbåten ut av bukta, og ble drevet bort av den resterende garnisonen i byen uten å ha fått med seg noen kaperbåt.<ref name="RW256">Woodman s. 256</ref> 

På havet utenfor Vis anstrengte det britiske mannskapet som hadde ansvaret for beslagene, seg for å bevare prisene sine. ''Corona ''sto i full fyr etter sammenstøtet med ''Active'', og det britiske mannskapet samarbeidet med de italienske krigsfangene for å få flammene under kontroll. De klarte det, men fem mann døde, og flere andre fikk alvorlige brannskader etter at ''Coronas'' brennende stormast kollapset.<ref name="WJ358">James, s. 361</ref> Også på ''Bellona ''var det problemer: Kaptein Duodo hadde til hensikt å sette fyr på ammunisjonslageret for å ødelegge skipet etter overgivelsen. Duodo var dødelig såret, og han beordret derfor sin nestkommanderende til å tenne lunta. Offiseren lovte å gjøre dette, men overga i stedet kontrollen av lageret til det britiske prisemannskapet da de kom. Duodo døde i den tro at lunta hadde blitt tent.  

Hoste var også fortsatt på sjøen og seilte rundt utenfor rekkevidde av Lesinas kystbatteri. Han var rasende over måten ''Flore''s mannskap hadde stukket av på, og sendte et krav til Lesina om at de skulle gi ifra seg skipet.<ref name="WJ358"/> Ved å overgi seg og deretter rømme hadde offiserene på ''Flore ''brutt den uskrevne sjøkrigsregelen om at et skip som firte flagget sitt, overga seg til motstanderen for å unngå ytterligere tap. ''Flore ''hadde kunnet passere uskadd gjennom den britiske skvadronen nettopp fordi den hadde blitt gjenkjent som et skip som hadde overgitt seg. Å misligholde denne uskrevne regelen på denne måten ble, spesielt i Royal Navy, ansett for å være æreløst.<ref name="JH119">Henderson, s. 119</ref><ref name="WJ358">James, s. 361</ref> Franskmennene i Lesina svarte ikke på Hostes krav, og den britiske skvadronen måtte til slutt dra tilbake til Vis for å få reparert skipene sine.