Redigerer Slaget om Stalingrad (avsnitt)

== Tyskernes sommeroffensiv i 1942 ==
{{utdypende|Operasjon blå}}
=== Innledende kamper på Krim ===

[[Armégruppe syd]] ble valgt til å rykke raskt frem gjennom det sørlige [[Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk|Russland]], inn i Kaukasus, for å erobre sovjetiske oljefelt.<ref name="Beevor2002_69-71"/> Styrken inkluderte den tyske 6. armé, den 17. armé og 1. og 4. panserarmé. I 1941 hadde armégruppe syd okkupert [[Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk|Ukraina]], og var i posisjon for den planlagte offensiven.<ref>Beevor 2002, s. 38–39, 75–77</ref>

[[Operasjon blå]] (den tyske sommeroffensiven i 1942, tysk: operation blau) var satt til å begynne i slutten av mai 1942. Men vinteren var uvanlig kald og snørik, våren var sen, og snøsmeltingen gjorde fronten til et gjørmehav. Tyskerne angrep først sovjeternes brohoder på [[Krim]]. Deretter gikk de den 8. mai løs på [[Kertsj]]halvøya, og den 20. mai var halvøya i tysk besittelse.<ref>Winchester 2014, s. 145–149</ref> Sovjeternes motstand ved festningen [[Sevastopol]] var hard. Begge parter led store tap av tropper og materiell, og de siste sovjetiske fortene holdt ut helt til 3. juli.<ref>Winchester 2014, s. 149–151</ref> I slutten av mai hadde tyskerne slått tilbake et sovjetisk motangrep ved [[Kharkov]], og tatt flere hundre tusen fanger, rundt 2 tusen kanoner, og mesteparten av stridsvognene til den sovjetiske 6. og 57. armé i hva som ble kjent som Barvenkovo-fellen.<ref>Beevor 2002, s. 72–73</ref><ref>Winchester 2014, s. 139–145</ref> Deretter sikret de tyske styrkene seg utgangsstillinger for den store offensiven mot Kaukasus. To større lommer med sovjetiske styrker ble avskåret og nedkjempet – henholdsvis nordøst for Kharkov 2. juni, og ved Millerovo i [[Rostov oblast]] en uke senere.<ref name="Turner2013_157">Turner 2013, s. 157</ref> Tyskerne tok mange fanger, de ble behandlet inhumant, i strid med krigens lover og de fleste døde av sult.<ref>Beevor 2002, s. 83</ref>

[[Fil:Eastern Front 1942-05 to 1942-11-es.svg|miniatyr|[[Operasjon blå]], tysk fremrykking fra 7. mai til 18. november 1942 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/19/Eastern_Front_1942-05_to_1942-11-es.svg/2301px-Eastern_Front_1942-05_to_1942-11-es.svg.png større kart])]]

=== Tysk hovedoffensiv mot sør-øst ===
Den 28. juni 1942 angrep tyskerne og deres allierte i armégruppe syd på en 125&nbsp;km bred front ved [[Kursk]], med kurs for [[Voronezj]].<ref name="Beevor2002_77">Beevor 2002, s. 77</ref> Byen ligger på begge sider av [[Voronezj (elv)|Voronezjelven]], som her løper parallelt med elven [[Don]]. Det tyske angrepet var mot den svakeste delen av den sovjetiske fronten, og ble en fullstendig overraskelse på sovjeterne.<ref>Overy 1995, s. 66</ref> Mye av bakgrunnen for at de sovjetiske styrkene ble overrasket var Stalins absolutte overbevisning at det tyske hovedangrepet sommeren 1942 ville bli mot Moskva. Det tok noe tid før den sovjetiske ledelsen ble klar over at den tyske hovedoffensiven var i sør.<ref>Overy 1995, s. 258</ref><ref>Evans 2009, s. 405</ref><ref>Ferris og Mawdsley 2017, s. 343</ref> 

Mens de sovjetiske og tyske styrkene i nord og sentrum var noenlunde likeverdige i styrke, var de tyske styrkene klart overlegne i antall soldater, stridsvogner og fly i sør. Wehrmachts styrkeoverlegenhet, sammen med overraskelsesmomentet, førte til stor fremgang for de tyske styrkene sommeren 1942.<ref>Overy 1995, s. 69</ref><ref group="note">Den røde armé hadde 187&nbsp;000 soldater, 360 stridsvogner og 330, mens Wehrmacht hadde 250&nbsp;000 soldater, 740 stridsvogner og 1200 fly, Overy 1995, s. 66, 69.</ref> 

Den 5. juli 1942 startet 2. ungarske armé og 4. panserarmé angrepet på byen, senere med tyske forsterkninger.<ref>Turner 2013, s. 58–59</ref> De tok bydelen på vestsiden av Voronezjelven, men sovjeterne satte alt inn på å stanse fiendens videre fremmarsj, blant annet fordi de fryktet et forsøk på å omringe Moskva fra sør.<ref>Beevor 2002, s. 77–80</ref> Styrkene fra Wehrmacht og deres støttespillere fortsatte fremrykkingen lenger sør. Den første delen av fremrykkingen for 6. armé var så vellykket at Hitler beordret 4. panserarmé å slutte seg til armégruppe syd A.<ref name="Beevor2002_82">Beevor 2002, s. 82</ref> Resultatet ble en massiv trafikkork da både 4. panserarmé og 6. armé trengte de få veiene i området. Begge arméene stoppet mens man forsøkte å rydde opp i kaoset av kjøretøy. Forsinkelsen ble lang, og det anslås at det tok minst én uke før angrepet kunne fortsette. Siden angrepet var blitt forsinket, endret Hitler sin beslutning og beordret 4. panserarmé tilbake til angrepet mot Stalingrad.<ref name="Beevor2002_98">Beevor 2002, s. 98</ref>

<gallery mode="packed" caption="Operasjon blå, den tyske sommeroffensiven i det sørlige Sovjetunionen i 1942, mot Kaukasus">
Second world war europe 1941-1942 map en.png|Frontlinjene i Europa, 1941-1942
Aidroutes.jpg|Amerikanske og britiske forsyningsruter til Sovjetunionen, gjennom Persia (dagens Iran) {{byline|United States Army Center of Military History|type = Kartskisse av}}
Bundesarchiv Bild 101I-218-0506-09A, Russland-Süd, Freiwillige zu Pferd.jpg|Sovjetiske frivillige (hiwi), 21. juni 1942 {{byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 101I-218-0506-09A  }}
Bundesarchiv Bild 101I-218-0503-19, Russland-Süd, zerstörter russischer Panzer.jpg|Tyske soldater tar dekning bak ødelagt stridsvogn, 1942 {{byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 101I-218-0503-19 / Klintzsch  }}
German Summer Offensive Towards Stalingrad July-September 1942.png|Den tyske fremrykkingen mot Stalingrad, juli-september 1942 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/1/17/German_Summer_Offensive_Towards_Stalingrad_July-September_1942.png større versjon])
Bundesarchiv Bild 101I-217-0465-32A, Russland, Soldaten auf dem Marsch.jpg|Tyske infanterisoldater i det sørlige Sovjetunionen, august 1942 {{byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 101I-217-0465-32A / Klintzsch  }}
Bundesarchiv Bild 101I-217-0476-20, Russland-Süd, bespannte Einheit bei Rast.jpg|Tysk enhet, med hester, sør i Sovjetunionen, august 1942 {{byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 101I-217-0476-20 / Scheffler  }}
Bundesarchiv Bild 101I-218-0506-31, Russland-Süd, bei Stalingrad, Hinweisschild.jpg|Tysk soldat, skilt med 13&nbsp;km til Stalingrad, 21. juni 1942 {{byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 101I-218-0506-31 / Sautter  }}
Bundesarchiv Bild 101I-218-0510-22, Russland-Süd, Panzersoldat.jpg|Tyske stridsvogner nær elven Don, i 1942 {{byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 101I-218-0510-22 / Thiede  }}
Bundesarchiv Bild 101I-218-0524-20, Russland-Süd (Don, Stalingrad), Kräder.jpg|Tyske soldater på motorsykkel {{byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 101I-218-0524-20 / Geller  }}
Bundesarchiv Bild 101I-218-0524-31, Russland-Süd, Soldaten bei Rast.jpg|Røykepause for tyske kavalerister {{byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 101I-218-0524-31 / Seibold  }}
Bundesarchiv Bild 101I-218-0524-06, Russland-Süd (Don, Stalingrad), Panzer III.jpg|Tysk stridsvogn, [[Panzer III]] {{byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 101I-218-0524-06 / Geller  }}
Bundesarchiv Bild 183-B28557, Russland, Soldat, Schützenloch grabend.jpg|Tysk infanterisoldat graver dekningsgrop {{byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 183-B28557 / Lachmann, Hans  }}
German soldiers with MG 34.jpg|Tyske infanterister med [[MG34|MG 34]] maskingevær 
</gallery>

=== Tysk fremrykking mot Kaukasus ===

Mot slutten av juli 1942 hadde tyskerne nådd elven Don, hele veien fra [[Voronezj]] til [[Rostov]]. Den 27. tok de Rostov, og dagen etter nådde de [[Kalatsj-na-Donu]] lengst øst i Don-buen, bare 70&nbsp;km fra Stalingrad. Dermed hadde angriperne avansert 540&nbsp;km på én måned. De hadde erobret hele Don-buen, bortsett fra to store [[brohode]]r som sovjeterne fortsatt holdt nordvest for Kalatsj-na-Donu. De siste dagene i juli gikk tyskerne over Don flere steder nær Rostov. Derfra rykket de hurtig sørover.<ref>Glantz 2015, s. 143</ref> Den 9. og 10. august 1942 nådde de oljefeltene ved [[Majkop]], men sovjeterne hadde tatt med alt utstyr som kunne flyttes, og deretter satt fyr på oljebrønnene.<ref name="Glantz2015_145">Glantz 2015, s. 145</ref> Tyskerne gikk også mot den viktige svartehavshavnen [[Novorossijsk]], som ble tatt 8. september. Andre styrker gikk opp i selve [[Kaukasus]]kjeden. Mot slutten av september 1942 stod de bare ca. 50&nbsp;km fra [[Groznyj|Grozny]], med sine store oljeforekomster. Men der ble de stanset.<ref name="Glantz2015_145"/>

=== Sovjeterne befestet Stalingrad ===
De tyske målene ble nå klart for den sovjetiske ledelsen; i løpet av juli arbeidet de sovjetiske styrkene med å styrke forsvaret av Stalingrad. Sovjetiske styrker som trakk seg tilbake østover ble beordret inn i Stalingrad. Den østre grensen for byen var den brede elven Volga, og på andre siden av den ble ytterligere sovjetiske styrker plassert. Overfart til den østlige siden ble kontrollert av sikkerhetsstyrkene [[NKVD]], så ingen skulle kunne flykte fra kampene. Denne gruppen ble den nye 62. armé under general [[Vasilij Tsjujkov]], han tok kommando 13. september 1942.<ref name="Overy1995_70">Overy 1995, s. 70</ref> Oppgaven var å forsvare Stalingrad med alle midler.<ref>Beevor 2013, s. 387</ref><ref>Hellbeck 2015, s. 271</ref><ref name="Beevor2002_125">Beevor 2002, s. 125</ref>

{{sitat|Jeg forstår mine ordrer godt, og jeg skal utføre dem. Jeg vil gjøre hva jeg kan. Jeg vil enten holde de ute av Stalingrad eller dø i forsøket.<ref group="note">I understand my orders just fine, and I'll carry them out. I'll do what I can. I'll either keep them out of Stalingrad or die trying. Hellbeck 2015, s. 271</ref>|Svar fra general [[Vasilij Tsjujkov]] til spørsmål fra den [[Politisk kommissær|politiske kommisæren]] [[Nikita Khrusjtsjov]] om hvordan han oppfattet oppdraget.}}