Redigerer Slaget om Moskva (avsnitt)

== Innledende tyske fremstøt ==

=== Planer og forberedelser ===

For Hitler var Moskva det viktigste militære og politiske målet, idet han antok at en erobring av byen raskt ville lede til Sovjets sammenbrudd. General [[Franz Halder]], leder for [[Oberkommando des Heeres]], uttalte i 1940 at: «Den beste løsningen ville være en direkte offensiv mot Moskva». Styrkene som ble avgitt til ''Operasjon Tyfon'' var tre arméer (2. armé, 4. armé og 9. armé), støttet av tre pansergrupper og [[Deutsche Luftwaffe|Luftwaffes]] 2. luftflåte. Totalt ble over en million mann satt inn i offensiven, og standard ''Blitzkrieg''-taktikk ble benyttet.

Den opprinnelige tyske planen for offensiven besto av to ulike fremstøt. Den ene var en dobbelt knipetangsmanøver rundt den sovjetiske vestlige fronten og reservestyrkene ved Vjazma. Den andre var en knipetangsmanøver for å erobre [[Brjansk]]. Med de to operasjonene vel gjennomført skulle en ny knipetangsmanøver iverksettes mot selve Moskva for å omringe byen. De tyske arméene var imidlertid allerede slitne og hadde problemer med etterforsyningen. General Guderian noterte blant annet at en del av hans ødelagte [[stridsvogn]]er ikke hadde blitt erstattet, og at hans mekaniserte styrker manglet drivstoff da offensiven startet. 

Mot de tyske styrkene sto tre frontavsnitt sammensatt av utslitte arméer som allerede hadde flere måneder med harde kamper bak seg, totalt 1,2 millioner mann. I antall var det en betydelig sovjetisk styrke; de var imidlertid dårlig taktisk plassert, fordelt langs en uttynnet forsvarslinje og hadde få, om noen reserver bak seg. I sine memoarer pekte general Vasiljevskij på at selv om de sovjetiske troppene var ganske vel forberedt, så var deres feilaktige taktiske disponering hovedgrunnen til de tyske troppenes tidlige fremganger. Mange av de sovjetiske troppene manglet kamperfaring og [[panservern]], og deres stridsvogner var utdaterte.

De sovjetiske styrkene bygde omfattende forsvarsverker rundt Moskva. Den første forsvarslinjen var mellom byene Rzjev-Vjazma-Brjansk. Den andre linjen var dobbel; gikk mellom Kalinin og Kaluga og ble kalt Mozjajsklinjen. Den tredje og siste forsvarslinjen gikk nær selve Moskva og dannet Moskva forsvarssone. Disse forsvarstiltakene var for det meste uferdige ved starten av Operasjon Tyfon, grunnet den raske tyske fremrykkingen. Den røde armé var imidlertid i ferd med å etablere nye divisjoner ved Volga og i Sibir, og det var kun et spørsmål om tid før disse styrkene kunne settes inn i kampen.

=== Kampene ved Vjazma og Brjansk ===
==== Taktisk tysk seier ====
Nær Vjazma ble den sovjetiske fronten raskt gjennombrutt av de mobile tyske styrkene som fant og utnyttet de svakeste punktene i forsvarslinjen. Fire sovjetiske arméer (19, 20, 24 og 32. armé) ble innesperret i en stor lomme vest for byen. På tross av at de var omringet overga ikke de sovjetiske styrkene seg, og kampene rundt lommen var harde. Wehrmacht måtte sette inn 28 divisjoner for å eliminere de sovjetiske omringede arméene, styrker som tyskerne hadde sterkt behov for ved den videre offensiven mot Moskva. 

Kampene i lommen gjorde at restene av den sovjetiske sentralfronten kunne trekke seg tilbake og konsolidere forsvarslinjene ved Mozjajsk. Troppene i lommen ble heller ikke fullstendig nedkjempet, da grupper av soldater i størrelse fra [[tropp]] opp til divisjon klarte å trenge gjennom den tyske ringen og slutte seg til de sovjetiske forsvarerne av Moskva. Den sovjetiske motstanden ved Vjazma ga også sovjetledelsen tid til å få frem forsterkninger til de fire arméene som forsvarte fremrykkningsaksen mot Moskva (den 5, 16, 43. og 49. armé) og å transportere tre rifle- og to tankdivisjoner fra den asiatiske delen av Sovjet. 

Sør ved Brjansk var den innledende sovjetiske motstanden ikke særlig sterkere enn ved Vjazma. Den andre tyske pansergruppen foretok en omringende bevegelse.  De møtte den 2. tyske armé og erobret [[Orjol]] den 3. oktober og Brjansk den 6. oktober. De sovjetiske 3. og 13. arméene ble omringet, men overga seg ikke, og deler av styrken klarte å trenge gjennom til de sovjetiske forsvarslinjene ved Poniry og Mtsensk. Den 23. oktober hadde de siste sovjetstyrkene unnsluppet lommen.

==== Gjørmeperioden og stridsvognen T-34 ====
Den 7. oktober hadde den tyske offensiven i dette området bokstavelig talt kjørt seg fast. Senhøsten (gjørmeperioden, russisk ''[[rasputitsa]]'') – med regn, sludd, snø og slaps – gjorde de allerede dårlige veiene til bunnløs gjørme. Det skapte store problemer både for de allerede utslitte troppene og forsyningsvesenet. De tyske panserstyrkene ble sterkt hemmet i sin mobilitet; både materiell og mannskap ble utsatt for stor slitasje. Den 4. tyske panserdivisjonen ble lurt i et bakhold nær Mtsensk, nye sovjetiske [[T-34]]-stridsvogner var gjemt i skogen, mens en mindre gruppe sovjetiske infanterister var lokkemat og ble jaget av tyskerne. De sovjetiske panserstyrkene angrep så fra begge flanker og knuste de tyske panserkolonnene med [[Panzer IV]]-stridsvogner.

Angrepet var så overraskende for Wehrmacht at det ble satt ned en egen kommisjon for å utrede det, og man fant ut at T-34 var nesten usårbar overfor tyske panservernkanoner. General Guderian skrev: «Våre [[Panzer IV]]-stridsvogner med sine korte 75 mm-kanoner kunne bare ødelegge en T-34 ved å treffe dens motor bakfra». Guderian noterte også i sine memoarer at «russerne har allerede lært en del». 

På tross av noen spredte lyspunkt var det dominerende bildet høsten 1941 massive sovjetiske tap. Dobbeltslaget Vjazma–Brjansk ble en ny taktisk storseier for Wehrmacht, som hevdet å ha tatt 660&nbsp;000 fanger i de to lommene. Tallet var en overdrivelse, men slaget innebar like fullt en ny alvorlig blodtapping av Den røde armé. I Moskva brøt det ut tilløp til panikk. Men den desperate motstanden til de omringede styrkene hadde også kostet tyskerne betydelige tap, og den sinket deres offensiv, slik at sovjeterne rakk å styrke forsvarslinjene nærmere Moskva. Da tyskerne 10. oktober nådde Mozjajsklinjen, møtte de vel forberedte forsvarsstillinger og uthvilte sovjetstyrker. Samme dag ble Georgij Zjukov tilbakekalt fra Leningrad for å lede forsvaret av Moskva. Han ga alle tilgjengelige styrker ordre om å styrke Mozjajsklinjen.