Redigerer Slaget om Dunkerque (avsnitt)

== Slaget ==

24. mai besøkte Hitler general [[Gerd von Rundstedt]]s hovedkvarter i [[Charleville-Mézières|Charleville]]. Von Rundstedt fortalte ham at infanteriet ville angripe de britiske styrker ved [[Arras]], hvor de hadde vist seg å være i stand til å yte betydelig motstand, men von Kleists stridsvogner ville holde en linje vest og sør for Dunkerque for å kunne ramme de allierede styrker som trakk seg tilbake foran Heeresgruppe B.<ref name="Taylor and Mayer p. 60"/>

Denne ordren tillot tyskerne å konsolidere sine gevinster og forberede en fremrykning mot sør, mot de gjenværende franske styrker. Terrenget omkring Dunkerque ikke ble ansett som egnet for stridsvogner,<ref name="Taylor and Mayer p. 60">Taylor and Mayer 1974, p. 60.</ref> så nedkjempelsen av de allierte styrkene ble i starten overlatt til [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] og det tyske infanteri i [[armégruppe B]].

Den egentlige grunn til beslutningen om å stanse de tyske stridsvogner har vært gjenstand for betydelig debatt. Den mest vanlige teori er at von Rundstedt og Hitler ble enige om å spare på stridsvognene med henblikk på plan rød (tysk: Fall Rot), den senere fremrykning mot sør.<ref name="Taylor and Mayer p. 60"/> En annen teori går ut på at Hitler stadig søkte å slutte fred med britene innen [[operasjon Barbarossa]] så tyskerne kunne ha en potensiell alliert mot Sovjetunionen.

25. mai 1940 fattet [[John Vereker, 6. Viscount Gort|general Lord Gort]], lederen av BEF, beslutningen å evakuere de britiske styrker. Fra 25.-28. mai trakk de britiske styrker seg omkring 50&nbsp;km mot nordvest inn i en lomme omkring den fransk-belgiske grense fra [[Dunkerque]] ved kysten til den belgiske by [[Poperinge]]. Den belgiske hær kapitulerte 28. mai, etterfulgt den følgende dag av enheter fra den 1. franske armé som var omringet utenfor Dunkerque-lommen.

27. mai begynte evakueringen fra Dunkerque. De tyske Panzer-divisjoner fikk ordre om å gjenoppta sin fremrykning samme dag, men forsterkede forsvarsstillinger stoppet deres innledende fremstøt, der de resterende allierte styrker var blitt klemt inn og konsentrert i en 5&nbsp;km bred kyststripe fra [[De Panne]] gjennom [[Bray-Dunes]] til Dunkerque 31. mai.

I alt fem nasjoner tok del i evakueringen fra Dunkerque: Storbritannia, Frankrike, Belgia, Nederland og Polen.

[[Fil:British fisher boat dunkirk.png|miniatyr|Britisk fisker gir en hånd til en alliert soldat, mens en bombe fra en Stuka eksploderer noen få meter unna.]]
Forsvaret av perimeteret førte til tap eller erobring av en rekke enheter i den britiske hær, deriblant 2. bataljon av [[Royal Norfolk]]-regimentet, som var involvert i [[Le Paradis-massakren]] 26. mai. Over {{formatnum:35000}} franske soldater ble tatt til fange. Allikevel ble det i løpet av de ni dagene fra 27. mai til [[4. juni]] evakuert {{formatnum:338226}} mann fra Frankrike, herav {{formatnum:139997}} franske og belgiske styrker sammen med en mindre gruppe nederlandske.

Antall evakuerte mann (i kronologisk orden): 
* 27. mai ({{formatnum:7669}} mann)
* 28. mai ({{formatnum:17804}} mann)
* 29. mai ({{formatnum:47310}} mann)
* 30.–31. mai ({{formatnum:120927}} mann)
* 1. juni ({{formatnum:64229}} mann)
* 2–4. juni (opptil {{formatnum:54000}} mann)

I overensstemmelse med det militære prinsipp om at menn har høyere prioritet enn våpen, etterlot de allierte {{formatnum:2000}} kanoner, {{formatnum:60000}} lastebiler, {{formatnum:76000}} tonn ammunisjon og {{formatnum:600000}} tonn brennstoff.

* {{formatnum:10252}} tyske soldater døde 
* {{formatnum:42000}} ble såret
* {{formatnum:8467}} var savnet
* {{formatnum:30000}} briter ble drept eller såret  
* {{formatnum:34000}} briter ble tatt til fange 
* {{formatnum:338226}} mann ble reddet ved evakueringen

Tyskerne erobret:
* {{formatnum:1200}} feltkanoner
* {{formatnum:1250}} anti-luftskyts kanoner
* {{formatnum:11000}} maskingeværer
* {{formatnum:25000}} kjøretøy