Redigerer Slaget om Arras (1917) (avsnitt)

== Innledende angrep ==
Den 4. april innledet det britiske artilleriet et vedvarende bombardement av de tyske stillingene i området rundt Arras. De brukte nesten 2,7&nbsp;millioner granater på en 40&nbsp;km lang front, over en million flere enn hva som hadde blitt brukt ved Somme. Under bombardementets siste ti timer ble det skutt gassgranater.

Angrepet hadde opprinnelig vært planlagt til morgenen den 8. april (påskedagen), men ble utsatt 24 timer etter fransk ønske, til tross for det relativt fine været i angrepsektoren. På morgenen den 9. april hadde det begynt å snø. Troppeforflyttinger ble hindret av kraftig snødrev og sikten på slagmarken var veldig dårlig. Ikke desto mindre begynte offensiven klokken 05:30.

=== Første slaget ved Scarpe ===
Det største britiske angrepet den første dagen ble satt inn øst for Arras, der 12. divisjon angrep observasjonshøyden nord for Arras&ndash;Cambrai-veien. Etter at ha oppnådd dette målet fortsatte de mot [[Feuchy]] og de andre og tredje linjene av de tyske skyttergravene. Samtidig begynte enheter fra 3. divisjon et angrep sør for veien med hovedmålet ''Djevelskogen'', [[Tilloy lés Mofflains]], og ''Bois de Boeufs''. Hovedmålet med disse angrepene var ''Monchyriegel'', en skyttergrav som gikk mellom [[Wancourt]] og Feuchy og som var en viktig del av det tyske forsvaret. De fleste av målene var nådd kvelden den 10. april, men tyskerne holdt fortsatt en stor del av skyttergravene mellom Wancourt og Feuchy, særlig i nærheten av den befestede byen [[Neuville-Vitasse]]. Neste dag kunne 56. divisjon drive tyskerne ut fra byen, men ''Monchyriegel'' var ikke i britenes hender før noen dager senere. Britene kunne befeste sine nyinntatte områder og fortsette framover mot [[Monchy le Preux]], der de ble påført store tap i kampene omkring byen.

En årsak til den vellykkede offensiven var den tyske kommandanten Falkenhausens mislykkete forsøk på å bruke Ludendorffs nye oppfinnelse, det «elastiske forsvaret». Fienden skulle tillates å gjøre framrykninger slik at deres kommunikasjonslinjer ble forstrukket. Reserver som befant seg nær slagmarken skulle settes inn når det innledende angrepet hadde stanset opp og før forsterkninger kunne settes inn. Forsvarerne kunne da gjennomføre ett motangrep og gjeninnta det tapte territoriet. Men i denne sektoren sto Falkenhausens reserver for langt fra fronten, hvilket gjorde at de ikke kunne settes inn i tide til å gjennomføre et vellykket motangrep hverken den 10. eller 11. april. Da [[Erich Ludendorff|Ludendorff]] oppdaget at en av årsakene til den britiske framgangen lå hos hans egne offiserer, sparket han flere av dem, inklusive Falkenhausen.

=== Slaget om Vimyåsen ===
[[Fil:Vimy Ridge - Canadian machine gun crews.jpeg|mini|150px|Kanadisk MG-gruppe ved Vimyhøyden]]
{{Utdypende|Slaget om Vimyhøyden}}
Omtrent samtidig, i den kanskje best planlagte delen av offensiven, innledet ''Canadien Corps'' et angrep mot [[Vimy]]høyden. De rykket fram bak en rullende [[artilleri]]ild og anvendte flittig [[maskingevær|MG-ild]]. Hver [[brigade]] hadde 80 maskingevær hver inkludert en [[Lewisgun]] i hver [[tropp]]. Kanadierne rykket fram omkring 4&nbsp;km inn på tysk område og inntok toppen av åsen omkring klokken 13:00. Mange militærhistorikere mener nøye planlegging av styrkens kommandant [[Arthur Currie]], godt utdannete soldater og at hver tropp hadde fått tildelt spesielle mål som bakgrunn for framgangen. I stedet for et allment oppdrag om å erobre åsen, hadde hver enhet fått et spesifikt oppdrag og hadde kunnet studere oppgaven nøye før angrepet ble innledet. Dette gjorde at mindre enheter kunne rykke fram selv om offiserer ble drept eller om kommunikasjonen brøt sammen. Dermed kunne de unngå to av de store problemene i kampene på Vestfronten.

=== Første slaget ved Bullecourt ===
[[Fil:German photo with English Tank.jpg|mini|Tyske tropper med britisk stridsvogn tatt 11. april nær Bullecourt]]
Sør for Arras skulle ifølge planen den 62. britiske og 4. australske divisjonen angripe begge sider om byen [[Bullecourt]] og drive ut tyskerne fra sine befestede posisjoner og tilbake til sine reserveskyttergraver. Angrepet var opprinnelig planlagt å finne sted om morgenen den 10. april, men [[stridsvogn]]ene som skulle delta i angrepet hadde ikke nådd fram på grunn av været og angrepet ble utsatt med et døgn. Uheldigvis nådde ikke ordren alle enheter i tide og to bataljoner fra ''West Yorkshire Regiment'' angrep og ble drevet tilbake med store tap. Til tross for protester fra australske offiserer ble angrepet innledet om morgenen den 11. april. Mekaniske problemer gjorde at bare 11 stridsvogner kunne delta, og den begrensede artilleriilden gjorde at mye av piggtrådsperringene foran de tyske skyttergravene var uskadd. Dessuten hadde det avbrutte angrepet dagen før advart de tyske troppene i området om at et angrep var nært forestående, hvilket gjorde at forsvaret var bedre forberedt enn i den kanadiske sektoren. Villedende rapporter om hvor langt de australske troppene hadde rykket frem gjorde at de mistet mye av den nødvendige artilleristøtten og til tross for at enheter fra 4. divisjon en kort periode okkuperte deler av de tyske skyttergravene, ble de drevet tilbake med store tap. I denne sektoren anvendte de tyske offiserene det elastiske forsvaret korrekt og kunne gjennomføre effektive motangrep.