Redigerer Slaget i Hafrsfjord (avsnitt)

=== Haraldskvedet (Hafrsfjordkvadet) ===
Det såkalte [[Haraldskvedet]] vises ofte til som hovedkilde til slaget. [[Skaldekvad|Kvadet]] inneholder noen strofer om slaget der Luva er vinner, og om hofflivet til Harald sønn av Halfdan. 

==== Opphavet til diktet ====
Haraldskvedet er et konstruert hyllingsdikt satt sammen av [[Finnur Jonsson]] fra uavhengige diktstrofer i flere skrifter. Han mente at dette opprinnelig var ett dikt laget av Torbjørn Hornklove. Ikke alle forskere mener at Haraldskvedet opprinnelig var ett dikt, men at det var dikt av mer enn en forfatter, og som ikke hører sammen.<ref>Sverrir Jakobsson: "Erindringen om en mægtig Personlighed." Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 221.</ref> Noen deler Haraldskvadet i to deler - delen som omtaler slaget omtales da gjerne som Hafrsfjordkvadet. [[Ludvig Holm-Olsen]] hevdet at det er ''tryggest å regne med at strofene som er samlet under navnet Haraldskvadet, stammer fra mer enn ett dikt, og at strofene om slaget i Hafrsfjord er diktet av Tjodolf fra Kvine''.<ref>L. Holm-Olsen, Middelalderens litteratur i Norge, Norges litteraturhistorie, bind I, redaktør E. Beyer, Oslo 1974, side 227.</ref> Olafia Einarsdottir mente at Haraldskvedet var fra tre kvad - ett om slaget i Hafrsfjord, ett om livet i Haralds hird og at noe var rester av et bryllupsdikt.<ref>Sigvald Grøsfjeld: Avaldsnes' historiske posisjon er overvurdert, Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2022, side 65 med henvisning til Olafia Einarsdottir:  Haraldskvadets tilblivelse, 2007.</ref>

Strofene 7–12 handler om slaget i Hafrsfjord. Forfatterne av sagaene er uenige om hvem som laget strofene om slaget. Kildene for disse strofene er:<ref>Sverrir Jakobsson: "Erindringen om en mægtig Personlighed." Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 220.</ref> 
* [[Fagrskinna]] inneholder strofe 7-11, som blir tilskrevet [[Tjodolv den kvinværske|Tjodolf fra Kvine]]. Tjodolv fra Kvine som var en [[Norge|norsk]] [[skald]] på slutten av [[800-tallet]] og begynnelsen av [[900-tallet]]. 
* [[Snorre Sturlason]] gjenforteller strofe 6-11 i ''[[Heimskringla]]'', som tilskrives [[Torbjørn Hornkløve|Torbjørn Hornklove]]. Torbjørn Hornkløve som var en [[Norge|norsk]] [[skald]] som var aktiv på slutten 800-tallet.
* Snorre Sturlason gjenforteller strofe 11 og 12 i ''[[Den yngre Edda]]'' som blir tilskrevet Tjodolf fra Kvine.

Diktet sier ikke så mye om forfatteren. Men når forfatteren gjør et forbehold i strofe 12, var han neppe øyenvitne til slaget.

==== Innholdet i diktet ====
Tekstene i Fagrskinna og Heimskringla er nesten identiske, og har nok et felles skriftlig kildegrunnlag. Oversetterne tolker tekstene litt forskjellig. Det er særlig vers 11 som er vanskelig. å oversette direkte. De aktuelle strofene er i oversettelser:<ref>Snorres kongesagaer, Oversatt av [[Anne Holtsmark]] og [[Didrik Arup Seip]], Oslo, 1969,  kapittel 18, side 48f</ref> <ref>Fagrskinna, utgitt av [[Johan Schreiner]], 1972, side 24ff - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=25&searchText=luva.</ref> <ref>Finnur Jonssons rekonstruksjon på norrønt er her: https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1).</ref> <ref>Hallvard Magerøy: Den norrøne litteraturen. 6 : Dikt og prosa, 1963 - https://www.nb.no/items/72c5ae69c02bac3bcc35b311622dbc76?page=17&searchText=haraldskvedet. Denne oversetter vers 12.</ref> <ref>[[Eldbjørg Haug]]: Utstein kloster - og Klosterøys historie, 2005, side 53.</ref> 

7. Hørte du i Hafrsfjord - drønn av drotters dyst - kongens kunster - med Kjøtve den rike - Knarrer kom østfra - lystne på kamp - med gapende hoder - og pynt på stavnen.<ref>Fagrskinna: Hꝍyrðu i Hafrsfirði -hve hizug barðez - konongr kynstor -við Kiotvan auðlagða - knerrir como austan - kapps um lystir - með ginandum hofðum - oc grofnum tinglum.</ref> <ref>Heimskringla: Heyrðir þú, í Hafrsfirði - hvé hizug barðisk - konungr hinn kynstóri - við Kjötva hinn auðga? - knerrir kómu austan, - kapps um lystir, - með gínundum höfðum - ok gröfnum tinglum.</ref>

8. De var lastet med hærmenn - og hvite skjold - med lanser (eller spyd) fra de britiske øyer (vestrøne) - og franske (velske) sverd - [[Berserk|Berserker]] brølte - der striden raste - ulvhedner (berserker i ulveskinnstrøyer) ulte - og jernene skalv.<ref>Fagrskinna: Laðner varo þæir haullda - oc hvitra skiallda - vigra vestrꝍnna - oc valscra sværða - græniaðu bersærkir - grunr var þæim a sinnum - ænn uðu ulfheðnar - oc isar duðu.</ref> <ref>Heimskringla: Hlaðnir váru þeir hölda - ok hvítra skjalda, - vigra vestrœnna, - ok valskra sverða. - Grenjuðu berserkir, - guðr var á sinnum, - emjuðu úlfhéðnar - ok ísarn glumdu.</ref>

9. De fristet den djerve - som lærte dem å flykte - østmenns hersker - som bor på Utstein - Da strid var i vente - snudde han havhestene - på skjold det hamret - før Haklang falt.<ref>Fagrskinna: Fræistaðu ens framraða -
er þæim flya kændi - allvallz Austmanna - er byr a Utstæini - stoðom nockva bra stillir - er hanum var styriar væne - glommon var a lifðum - aðr en Haklangr felle.</ref> <ref>Heimskringla: Freistuðu hins framráða, - er þeim flýja kendi, - allvalds austmanna - er býr at Útsteini, - stöðum nökkva brá stillir, - er honum var styrjar væni, - hlömmun var á hlífum - áðr Haklangr félli.</ref>

10. Lei da, for Luva - landet å holde - Halsdigre høvding - han tok holmen til skjold - de dro seg under setene - de som var såret - satte baken til værs - stanget hodene i kjølen.<ref>Fagrskinna: Leiddiz þa firir lufo - lanndi at hallda - hilminum halsdigra - holm let ser skilldi - slogoz undir sess þiliur - er sarer varo. - leto upp stiolu stupa - stungu i kiol hofðum.</ref> <ref>Heimskringla: Leiddisk þá fyrir Lúfu - landi at halda - hilmi hinum - álsdigra, - hólm lét sér at skialdi. - Slógusk und sessþiljur, - er sárir váru, - létu upp stjölu stúpa, - stungu í kjöl höfðum.</ref>

11. På baken lot de blinke - steinene regnet over dem - tenksomme Svåvne ([[Odin]]) - skinnende skjoldtak - østkarene rømte østover - og om Jæren de løp -  hjem fra Hafrsfjord - lengtet etter mjøden å drikke.<ref>Fagrskinna: A bake leto blikia - barðer varo griote - Svafnis salnæfrar - sæggir hyggiendi - Ꝍstoz austkylgur - oc um Iaðar liopo - hæim or Hafrsfirði - oc hugðu a miaðar drykkiu.</ref> <ref>Heimskringla: Á baki létu blíkja, - barðir váru grjóti - - Svafnis salnæfrar
seggir hyggjandi. - Œstusk auðkylfur - ok um Jaðar hljópu - heim or Hafrsfirði - ok hugðu á mjöðdrykkju.</ref>

12. Slagplassen (valen) lå der på sanden - vet bare den enøyde ([[Odin]]) - i [[Frigg (gudinne)|Friggs]] favn - Berømmelsen var slik.<ref>Valr lá þar á sandi - vitinn enum eineygja - Friggjar faðmbyggvi; - fǫgnuðum dǫ́ð slíkri.</ref>