Redigerer Slaget i Dynekilen (avsnitt)

==Sjøkrigen våren 1716==
Passende nok startet den dansk-norske delen av sjøkrigen året 1716 ved at den berømte og dristige kaptein [[Peter Wessel]] ble adlet av danskekongen under navnet [[Tordenskjold]] den [[24. februar]] 1716 i [[København]]. Samme dag ga kongen den unge kapteinen ordre om å gjøre fregatten sin, «Hvite Ørn», klar for å frakte brev og instrukser til Norge.

Litt senere utnevnte danskekongen den dyktige [[viseadmiral]] [[Christian Carl Gabel]] til sjef for Nordsjøeskadren på sju [[Linjeskip (marinefartøy)|linjeskip]], seks [[fregatt]]er, fem [[snau]]er, og også den norske skjærgårdsflåten. Kong Frederik IV kjente Karl XIIs hensikter, og fikk sine anelser bekreftet i et brev fra Norge i midten av mars 1716. Kongen sendte et brev tilbake den [[14. mars]], hvor han lovet å opprettholde forbindelsen mellom Danmark og Norge. Kongen forberedte kort etterpå en forsterkning, under ledelse av den dyktige Gabel.

Fra [[Fladstrand]] dro viseadmiral Gabel med sin eskadre den [[12. april]] 1716. Eskadren besto av ca. 4000 mann i to regimenter. Etter bare fem dager nådde Gabel og hans menn Fredrikstad, der de steg i land i forkant av [[det andre slaget om Moss]]. Den [[6. april]] hadde Tordenskjold fraktet offiserene til [[Holmestrand]] for at de skulle slutte seg til generalløytnant [[Barthold Heinrich Lützow]], som ledet forsvaret av Norge. Gabel deltok under [[det andre slaget om Moss]] den [[25. april]] ved å ta stilling mellom [[Kambo]] og [[Moss]] med styrkene sine, mot et mulig svensk angrep fra nord.

Gabel sendte Tordenskjold til København for å hente nærmere instrukser, sammen med et brev datert [[19. april]], hvor han skriver at det er behov for en sjøstyrke for innenskjærs krigføring. Gabel hadde nemlig i Norge fått rapport om en svensk flåtestyrke som hadde forlatt [[Göteborg]] den [[15. april]]. Kontreadmiral [[Olof Strömstierna]] hadde etter ordre fra Karl XII forberedt en flåte. Men Strömstierna var realistisk nok til å innse behovet for sikker ferd langs [[Bohuslän]]-kysten, og derfor brukte han grunne fartøyer; mindre frakteskuter og strømbåter. Med en slik innenskjærs flåte kunne han unngå dansk-norske krigsskip, som stakk for dypt til å gå innenskjærs.

Tordenskjold kom raskt tilbake til Norge, etter en dramatisk seilas til København, skildret av en svensk fange, [[Carl von Roland]]. Tordenskjold sluttet seg til den utpekte avdelingen som skulle krysse langs kysten fra basen i [[Larkollen]] for å lete etter Strömstierna og sperre veien til Svinesund. Den [[1. mai]] 1716, ved øya [[Styrsö]], fant Tordenskjold en svensk avdeling med flere krigsskip, trolig med stykkprammen [[Stenbocken]]. [[Trefningen ved Styrsö]] i skjærgården endte med at [[«Hvide Ørn»|«Hvite Ørn»]] fikk to grunnskudd, og at den svenske transportflåten måtte vende om. Med skip som stakk altfor dypt, kunne ikke de dansk-norske styrkene forfølge svenskene, som hadde med seg [[galei]]er som hadde skyts med opptil 36-pundskaliber.

Trefningen ved Styrsö gjorde at Strömstierna ikke kunne fortsette nordover. Bare dager før  trefningen hadde han funnet en passende ankerplass i [[Dynekilen]], og ville derfor ikke våge seg nærmere Svinesund. Men ved ankomsten tidlig i mai var det midt i vårløsningen og veiene over land var i dårlig forfatning. Dessuten måtte en flytebro settes i stand, og det arbeidet tok flere dager. Det kan være at de store styrkeforflytningene under general Delvig mai til juni 1716 bidro til at planene om å losse artilleriet ble forsinket.

Det, og mer, må ha ført til at Strömstierna besluttet seg for å snu, for å vente i [[Göteborg]] på sommeren og tørre veier. Derfor ble ikke den svenske transportflåten forsterket med flere skip i Dynekilen før den [[5. juli]] 1716. Trefningen ved Styrsö kan ha spilt en større rolle enn før antatt.