Redigerer Slåtter (Grieg) (avsnitt)

==Omdømme==

Men norske spelemenn reagerte ikke bare positivt. Det skyldtes at Halvorsen, som ikke kjente tradisjonen innenfra, misforsto en del av det han hørte – for eksempel oppfattet han ikke rytmen i Telemarkspringarene riktig og satte taktstrekene feil. Han fikk ikke alltid med seg hele slåtten heller. Grieg hadde altså til dels unøyaktige nedskrifter å bygge på.

Et annet problem er at et klaver stemt [[temperert stemming|likesvevende]] med 12 like halvtonetrinn i oktaven ikke kan gjengi de gamle spillemennenes utempererte tonalitet og delvis avvikende tonetrinn. Det er kanskje ikke så merkelig at spelemenn som kjenner slåttene i muntlig tradisjon har gitt uttrykk for at opus 72 har forvansket de slåttene som er lagt til grunn, men at Grieg skulle ha skadet folkemusikken som sådan, er å gå for langt; Grieg har med sin respekt for folkemusikken utvilsomt gagnet folkemusikkens ''omdømme''. Ole Bull, Edvard Grieg og Johan Halvorsen bidro til å gi folkemusikken, og ikke minst hardingfelespelet, prestisje «som lødig kunst og nasjonalskatt».<ref>''Norges musikkhistorie'' b. 2, 2000, s. 120.</ref>

Grieg selv forsto problemene og hadde motforestillinger mot å bearbeide slåttene. Han hadde imidlertid ikke til hensikt å være folkemusiker. Hans prosjekt var å bygge på folkemusikalske elementer innenfor kunstmusikkens rammer.

Den ungarske komponisten [[Béla Bartók]] kjente Griegs bearbeidelser. Hans tidlige folkemusikkbearbeidelser ligger tett opp til Griegs tonespråk.