Redigerer Skyggebiller (avsnitt)

== Levevis ==
[[Fil:Blaps_lethifera.jpg|thumb|250px|[[Skyggebiller (Tenebrioninae)|Skyggebillen]] ''Blaps lethifera'']]

Skyggebillene har utpregede tilpasninger til å overleve i tørre miljøer, med meget tykk, vanntett [[kutikula]] og velutviklede [[ekskresjon]]sorganer ([[malpighiske rør]]) som tar vare på det aller meste av fuktigheten. De fleste av artene lever da også i tørre omgivelser, men det finnes også arter som lever blant annet i sopp. Stort sett lever skyggebillene av ulike slags dødt plantemateriale.

Siden de fleste skyggebillene er knyttet til ørkener og andre tørre miljøer finner man ikke mange arter i Norge, men noen finnes også her på tørre steder. Blant annet kan man i sanddyner finne den lille, gråsvarte arten ''[[Phylan gibbus]]'' som der lever under ganske ørkenlignende vilkår. En kjent gruppe av skyggebiller er de såkalte "tok-tokkies" (fra [[afrikaans]]) som lever i ørkenområder i den sørlige Afrika. Navnet har de fått fordi de kommuniserer ved å banke bakkroppen mot den harde bakken, som gir en dunkelyd ("tok"). I [[Namibia|Namib-ørkenen]] ved Afrikas vestkyst regner det praktisk talt aldri, men det driver inn [[tåke]] fra havet om nettene. Disse billene stiller seg opp på toppen av sanddyner og på andre høye punkter med baken i været. Væske fra tåken vil kondensere på billen og renne ned mot munnen, og den får dermed nok vann til å klare seg på svært tørr føde i ørkenen.

Den tykke og tunge kutikulaen de fleste skyggebillene har gjør at de er temmelig trege, men noen av de langbente ørkenartene er derimot raske løpere. De fleste er nattaktive. Underfamilien [[kamskyggebiller]] (Alleculinae) danner et unntak her, de har ganske tynn kutikula, er dagaktive og livlige biller som ofte kan finnes på blomster.