Redigerer Skunkkala (avsnitt)

==Utbredelse og økologi==
Arten er utbredt langs den nordamerikanske stillehavskysten fra [[Kodiak (øy)|Kodiakøya]] gjennom sørøstlige [[Alaska]], [[Britisk Columbia]], [[Washington]], [[Oregon]], [[Montana]] og [[Idaho]] sørover til [[Santa Cruz County (California)|Santa Cruz County]] i sentrale [[California]]. Den vokser i [[sump]]er, [[myr]], [[sumpskog]], fukteng og andre våte steder fra havnivå opp til 1400 moh. Skunkkala kan vokse i mange typer jord fra sand til leire, og jorda kan være sur, nøytral eller basisk. Jorda må være våt og helst næringsrik med mye [[nitrogen]]. Planten kan også vokse ute i rennende eller stående vann. Den tåler kulde ned til minst −15&nbsp;°C. Planten trives best i halvskygge, men kan vokse både i full sol og dyp skygge. Skunkkala vokser ofte sammen med [[rødor]], [[sitkagran]], [[nutkasypress]], [[kjempetuja]], [[skogburkne]], sprikemoldmose og sokkvårmose.<ref name="eppo" />

En enkelt plante kan dekke et område på én kvadratmeter. Veksten er sakte, men arten kan danne tette bestander som kan bli mer enn 80 år gamle. Blomstringstida er mellom mars og mai. I hjemlandet blir frøene modne i juni–juli, men i [[Tyskland]] er de modne i juli eller tidlig august. Lukten og den gule fargen tiltrekker [[biller]], [[fluer]], [[Midder|midd]] og [[snegler]]. [[Pollinering]]en utføres av [[Kortvinger|kortvingebillen]] ''Pelecomalius testaceum'' som samler seg på blomsterstanden og parer seg der. Hunnblomstene åpner seg før hannblomstene, men det er noe overlapp og [[sjølpollinering]] forekommer. Hos den snarlike ''Symplocarpus foetidus'' produserer hunnblomstene varme slik at snøen smelter rundt planten, men skunkkala har ikke denne egenskapen.<ref name="eppo" /><ref name="ash11" >{{Kilde www
| forfatter=J. Ashley
| utgivelsesdato=2011-06-02
| url=http://wildandfreemontana.blogspot.no/2011/06/not-all-skunk-cabbages-are-created.html
| tittel=Not all skunk cabbages are created equal
| besøksdato=2018-05-02
| utgiver=Montana Wild & Free}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=O. Pellmyr og J.M. Patt|tittel=Function of olefactory and visual stimuli in pollination of ''Lysichiton americanum'' (Araceae) by a staphylinid beetle|publikasjon=Madroño|utgivelsesår=1986|bind=33|nummer=1|side=47–54|jstor=41424562|issn=1943-6297}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=M.F. Willson og P.E. Hennon|tittel=The natural history of western skunk cabbage (''Lysichiton americanum'') in southeast Alaska|publikasjon=Canadian Journal of Botany|utgivelsesår=1997|bind=75|nummer=6|side=1022–1025|doi=10.1139/b97-113|issn=0008-4026}}</ref>

[[Mulhjort]] beiter på bladene, jordstenglene er viktig føde for [[svartbjørn]] og [[grizzlybjørn]] om våren, og [[Ekornfamilien|ekorn]], fugler og bjørner eter bær og frø.<ref name="eppo" /> Planten er likevel svakt giftig og bør ikke spises i rå tilstand. Indianerne spiste bare planten når hungersnød truet. Størst nytte hadde de av bladene som ble brukt til å pakke inn mat og til å lage vanntette beholdere. Planten ble også brukt til medisinske formål, spesielt som [[grøtomslag]] mot brannsår og andre skader.<ref name="fna" /><ref name="ash11" /><ref>{{Kilde www|tittel=Skunk Cabbage Plants|url=https://gardenerdy.com/skunk-cabbage-plant|utgiver=Gardennerdy|besøksdato=2018-04-03|arkiv-dato=2018-04-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180403235038/https://gardenerdy.com/skunk-cabbage-plant|url-status=død}}</ref>