Redigerer
Skriver
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Laserskriver === : Se hovedartikkel [[Laserskriver]] Laser-skrivere og LED-skriveren opererer etter omtrent samme prinsipp som en [[fotokopi]]-maskin. Det var firmaet [[Xerox]] som utviklet den første laserskriveren i [[1971]], men den kom ikke i vanlig salg før [[IBM]] produserte en versjon i [[1976]]. På grunn av høy pris tok det mange år før denne type skriver ble alminnelig, desto mer fordi de lenge også var altfor store og tunge til å få plass på skrivebordet. Ennå i 1983 kostet de minste laserskriverne ca. 150 000 kr og veide over 140 kg. Gjennombruddet kom i 1984, da Canon lanserte en laserskriver som kunne selges for under 4000 dollar (eller ca. 40 000 kr i Norge); den veide attpåtil bare 32 kg. HPs første LaserJet var bygget opp rundt denne skriveren, og senere har HP brukt Canons maskinverk i praktisk talt alle sine laserskrivere. Prinsippet er at en laser-stråle eller en LED-stråle projiserer elektrisk ladede punkter på en roterende valse ''(trommel)''. Valsens overflate er av spesielt og finslipt materiale. Når valsen passerer over et bad av [[toner]]''(som er en meget finkornet masse sammensatt av blekk og [[plast]] eller [[voks]])'', vil toner feste seg til de ladede feltene på valsen. Når utskriftsarket ''(som i mellomtiden er blitt [[elektrostatisk]] ladet)'' passerer over valsen, vil toneren feste seg til papiret, og sammen med trykk og høy temperatur vil toneren smelte og binde seg til papiret på en slik måte at toneren også blir vannfast. Temperaturen i denne prosessen er ca. 200 °C. Laserskriveren er for tiden den mest populære [[kontor]]skriveren på grunn av høy skriverhastighet, stor pålitelighet og lang driftstid. De aller fleste laserskrivere er sideskrivere (engelsk: page printers), det vil si at de bygger opp og skriver ut utskriftene side for side. De har derfor ett eller flere sidebeskrivelsesspråk eller sidespråk (engelsk: page description language), også kalt emuleringer. De mest populære sidespråkene er Adobes PostScript og HPs PCL (Printer Command Language, LaserJet-språket) – og laserskrivere med ett av disse eller begge kan brukes under alle operativsystemer. Noen laserskrivere mangler imidlertid et alminnelig sidespråk og drives direkte fra operativsystemet (vanligvis Windows eller MacOS). De er derfor avhengig av dette.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.explainthatstuff.com/laserprinters.html|tittel=How do laser printers work?|besøksdato=2021-01-10|dato=2007-05-30|verk=Explain that Stuff}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://blog2.printerland.co.uk/blog/the-history-of-the-laser-printer/|tittel=The History of the Laser Printer|besøksdato=2021-01-10|dato=2015-06-25|etternavn=admin|språk=en-GB|verk=Printerland Blog}}{{Død lenke|dato=mai 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon