Redigerer Skrifttype (avsnitt)

==Skriftstørrelser==
[[Fil:Bleiletter.svg|thumb|Typen<br />1 - bunse, 2 - skriftbilde, 5 - kjøtt, 7 - signatur, 8 - støperille, d - kegel, c - tykkelse, d-c - foten - motsatt ende av foten er hodet.
]]

Den minste enkelte bestanddelen i et tradisjonelt satsbilde er ''typen'' eller ''bokstaven'', som tidligere besto av en metallstav med omvendt bokstavbilde. Den var støpt av en metallblanding som vanligvis besto av 67 % bly, 28 % antimon og 5 % tinn.<ref name="Kirstes">{{Kilde bok
| forfatter=Torgrim Andersen og Kjell Anderberg
| tittel=Kirstes yrkeslære for settere
| forlag=Universitetsforlaget
| år=1965
| side=20
}}</ref>

De forskjellige størrelsene har tradisjonelt hvert sitt navn. De er imidlertid ikke lenger i vanlig bruk.
{| class="wikitable"
|-
!Betegnelse
!Størrelse
!Anmerkning<ref name="Kirstes"/>
|-
| Brilliant|| 3 punkter
|Brilliant er den minste typesorten, den ble opprinnelig skåret i Amerika.
|-
| Diamant || 4 punkter
|Diamant regnes tradisjonelt å ha vært tatt i bruk i 1700  hos den [[nederland]]ske boktrykkeren Daniel Elzevirs.
|-
| Perl|| 5 punkter
| Den første bruken av Perl synes å stamme fra Janon i Sédan (Frankrike), 1627.
|-
| Nonpareille|| 6 punkter
|Nonpareille, som betyr «uten likemann», brukes i hovedsak til bøker i mindre formater. 
|-
| Kolonell (Mignon)|| 7 punkter
|
|-
| Petit|| 8 punkter
|Petit, («Liten») og var den minste skriftstørrelsen i alminnelig bruk frem til 18. århundre.
|-
| Borgis|| 9 punkter
|Borgis (av ''bourgeois'', «borgerlig»).
|-
| Korpus|| 10 punkter
|Korpus har fått sitt navn etter duodesutgaver av ''Corpus juris civilis'' («Lovsamling over sivilrett») fra 1636..
|-
| Cicero|| 12 punkter
| Cicero er oppkalt etter den romerske politikeren og taleren [[Cicero]]s brev, som Peter Schöffer satte og trykte i 12 punkt i 1465.
|-
| Mittel|| 14 punkter
|Mittel (Tysk: «Midt imellom») utvidet de tradisjonelle skriftgradene petit, korpus, cicero, mittel, tertia, tekst og kanon med en mellomstørrelse.
|-
| Tertia|| 16 punkter
|Størrelsen er best kjent fra [[Mainz]]er-bibelen fra 1462, som var satt i [[fraktur]].
|-
| Tekst|| 20 punkter
|Denne graden er blant annet brukt i [[Gutenberg]]s bibel.
|-
| Dobbelcicero|| 24 punkter
|
|-
| Dobbelmittel|| 28 punkter
|
|-
| Liten kanon|| 32 punkter
|
|-
| Kanon|| 36 punkter
|
|-
| Dobbeltekst|| 40 punkter
|
|-
| Stor kanon|| 42 punkter
|
|-
| Liten missal|| 48 punkter
|Missal har sitt navn fra «missaler», messebøker i den katolske kirken.
|-
| Stor missal|| 60 punkter
|
|-
| Liten sabon|| 72 punkter
|Sabon er en frakturskrift som har navn etter skaperen, Jacob Sabon, som brukte den til fraktursats.
|-
| Stor sabon|| 84 punkter
|
|-
| Real|| 96 punkter
|
|-
| Imperial|| 108 punkter
|
|}