Redigerer Skravering (avsnitt)

== Historie og bruk ==
Skraveringsteknikken ble utviklet under [[middelalderen]]. Den ble forfinet av blant andre den tyske kobberstikkgravøren [[Meister E. S.]] (1420–1468) og tegneren og tresnittkunstneren [[Albrecht Dürer]] (1471–1528). 

Fordi tegninger med tydelig, ensfarget strek er lett å gjengi på [[trykk]], egner slike tegninger seg til detaljerte framstillinger og nøyaktig kopiering. Skravering brukes derfor fremdeles på [[frimerke]]r der streken og detaljene må være presise og for å markere felter på [[kart]] og andre nøyaktige strektegninger. Også mange [[illustratør]]er og [[avistegning|avistegnere]] som lager tegninger som skal trykkes i svart-hvitt, bruker skravering. I nyere tid er skravering blitt et kjennetegn for blant annet den amerikanske [[karikatur]]tegneren [[David Levine]] og den norske illustratøren [[Rune Johan Andersson]].

Andre teknikker for å lage et inntrykk av lys og mørke i en jevn [[farge]] kan være bruk av prikking eller [[raster]]punkter. Denne teknikken kalles i kunsten for [[mezzotint]]. [[Rastrering]] av [[halvtone]]bilder, for eksempel av [[lavering]]er eller [[fotografi]]er, for gjengivelse på [[trykk]] skjer i dag automatisk gjennom forskjellige fotografiske teknikker. Slike bilder ble tidligere kopiert for hånd av gravører, håndverkere som tegnet av motivet og graverte det på trykkplater. Rasterffekter kan også oppnås i frihåndstegning med en tørr blyant eller fargestift på et strukturert [[papir]] der fargen setter seg av i mer eller mindre tett plasserte punkter av forskjellig størrelse.