Redigerer Skottlands historie (avsnitt)

=== De første bosetningene ===
Det levde mennesker allerede 8500 år før historisk tid, da navnet Britannia for første gang dukker opp i skrevne kilder. I tiden før den siste [[istiden]] (130&nbsp;000 – 70&nbsp;000 f.Kr.) hadde [[Europa]] et varmere [[klima]] enn i dag, og de første menneskene kunne ha kommet til Skottland, men det finnes det ingen [[arkeologi]]ske bevis for. Den siste isen dekket det meste av De britiske øyer, unntatt [[Irland (øy)|Irland]], og etter at isen trakk seg tilbake, ble Skottland beboelig omkring år 9600 år f.Kr.

Den vanligste oppfatningen er at menneskene innvandret sørfra, men de eldste sporene av mennesker er blitt funnet lengst nord i landet, så selv om det ikke er bevist, er det blitt antydet at innvandringen kan ha fulgt sjøvegen nordfra.

De første kjente bosetningene tilhørte [[Mesolitikum|mesolittiske]] [[jegere og samlere]], og arkeologene har datert en slik leir ved [[Biggar]] fra rundt 8500 f.Kr.<ref>BBC News: [http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/scotland/glasgow_and_west/7992300.stm «Signs of Earliest Scots Unearthed»]. 9. april 2009</ref> Tallrike andre leirer har blitt funnet over hele Skottland og danner et bilde av folk som flyttet på seg, brukte båter og lagde redskaper av bein, stein og gevir.

[[Neolittisk tid|Neolittiske jordbrukere]] dannet faste bosetninger, og et meget godt bevart steinhus på [[Knap of Howar]] på øya [[Papa Westray]] fra 3500 f.Kr. er bortimot 500 år eldre enn landsbyen  [[Skara Brae]] på [[Mainland (Orknøyene)|Mainland]] (begge på [[Orknøyene]]) som består av tilsvarende hus. Rundt 3500 f.Kr. bygde bosetterne veldige gravkamre som besto av steinpilarer som bar en stor stein som tak før det hele ble dekket av jord. Et godt eksempel finnes på [[Maeshowe]] på Mainland. Fra rundt 3&nbsp;000 f.Kr. kom «stående steiner» og steinsirkler slik [[Ring of Brodgar|Brodgar-ringene]] på Orknøyene og [[Callanish]] på [[Lewis]] på [[Hebridene]]. Disse formet deler av den utstrakte europeiske megalittkulturen som også bygde [[Stonehenge]] i [[England]] og som ofte blir tolket som at de var ment som sofistikerte [[astronomi]]ske observatorier.

Steinkamrene og megalittmonumentene fortsatte inn i [[bronsealderen]], og i den første metallalderen begynte beboerne å bygge festninger på toppen av høydedrag (''hillfort''), slik som åsen [[Eildon Hill]] i nærheten av [[Melrose, Skottland|Melrose]], som går tilbake til rundt 1000 f.Kr. Ofte kunne flere hundre hus bli bygget innenfor steinmurene på et befestet høydedrag.

Antagelig kom [[brytonisk]]-[[keltere|keltisk]] kultur og språk til Skottland en gang etter 700-tallet f.Kr., kanskje gjennom kulturell kontakt heller enn via invasjoner, og ulike småkongedømmer utviklet seg. I jernalderen ble det bygd tallrike festninger på høydedrag, runde tårn (''brochs'') og befestede bosetninger som støtter inntrykket av stridbare stammesamfunn og småkonger slik som [[Romerriket|romerne]] har rapportert om i de første skriftlige kildene om Skottland. Noen spor som tyder på at beboerne ikke alltid var opptatt av forsvar kan tyde på at festningene også hadde like mye symbolsk makt som direkte krigføring.