Redigerer Skotsk-gælisk (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Pater Noster gaelic.jpg|thumb|''[[Fader vår]]'' på skotsk-gælisk.]]
På [[500-tallet]] innvandret store grupper fra [[Irland]] til [[Skottland]] som kalte seg for ''skotere'', og som siden ga navn til landet. Fra områdene rundt [[Argyll]] spredde de sitt språk og sin kultur og blandet seg etter hvert med den opprinnelige folkegruppen som oppholdt seg i Skottland, [[pikterne]]. Det har vært omdiskutert om pikterne også snakket et keltisk språk eller et helt annet og ukjent. Da den berømte irske misjonæren [[Columba av Iona]] kom til Skottland måtte han ha tolk. Dette har blitt sett på som et bevis på at pikterne ikke snakket et keltisk språk. Under presset av [[engelsk]] fra sør og [[irsk]] fra vest synes det som om det språket som pikterne snakket gikk tapt. Fra nord kom [[Norge|nordmenn]] fra [[800-tallet]] og slo seg ned på nordspissen av Skottland og de ytterste øyene. Blandingen av [[norrønt språk]] og engelsk{{tr}} var med på å danne et skotsk-gælisk språk som med tiden skilte seg fra irsk.

Skotsk-gælisk sto sterkest i Skottland på [[1000-tallet]] og [[1100-tallet]], men fra kong [[David I av Skottland]]s regjeringstid begynte det innlandske skotsk-gælisk å vike for først [[normannere|normannisk]]-[[fransk]], og deretter for engelsk som språk for adel og hoff. ''Sasunnach'', en skotsk-gælisk betegnelse på «saksisk», det vil egentlig si engelsk språk, begynte å spre seg stadig lengre nord og vestover. Fra [[1600-tallet]] var skotsk-gælisk fortrengt til [[Det skotske høylandet|det vestlige høylandet]] og ytterste øyene. Her overlevde skotsk-gælisk, til tross for den tragiske tvangsutflytningen av befolkningen fra høylandet – «Highland Clearances» – på [[1700-tallet]] og [[1800-tallet]]. I dag er det stort sett på øya [[Skye]] og [[Hebridene]] hvor skotsk-gælisk fortsatt snakkes naturlig, og det i befolkning som nedstammer fra ''både'' gælere og nordmenn, til dels er deres DNA mer norsk enn gælisk, opptil 60%. Mindre enn 100 000 mennesker snakker skotsk-gælisk i Skottland i dag.

Et resultat av tvangsflyttingen av høylandsbefolkningen var at det drev mange til å søke lykken i [[Amerika]]. En koloni av skotsk-gælisk-talende slo seg ned på [[Cape Breton]] i [[Nova Scotia]]. I år [[1900]] talte mer 75% av rundt 100 000 mennesker der skotsk-gælisk, men da fiskeindustrien ikke ble lønnsom, flyttet mange, og i dag er de kun de færreste som taler det opprinnelige språket.

Flere skotsk-gæliske ord har gått inn i engelsk:
* Ben (''beinn'') = (berg)topp – som i [[Ben Nevis]]  ''(Beinn Nibheis)''.
* Clan (''clann'' = barn, avkom) = klan.
* Crag (''creag'') = (stein)fjell.
* Glen (''gleann'') = dal.
* Loch = innsjø, fjord – som i [[Loch Ness]] ''(Loch Nis)''.
* Slogan (''sluagh-ghairm'' = hærrop) = slogan, fyndord.
* Whisky (fra ''uisge beatha'' = livets vann) = [[whisky]].