Redigerer Skonnert (avsnitt)

== Skonnertens betegnelse etter rigging ==
Skonnert har minst to master og de største hadde syv master.

En 2-mastet skonnert skiller seg fra de 2-mastede [[Galeas|galeaser]], [[ketch]] eller [[yawl]] ved at skonnertens aktermast er stormasten og derfor like høy eller høyere enn formasten/fokkemasten.

* '''Slettopper''' er definert ved at den har trekantet toppseil på alle mastene. Med mer enn tre master, er også mastene tilnærmet like høye.
* '''Toppseilskonnert'''/'''Mersseilskonnert''' er definert ved at den har et eller to [[Råseil|råtoppseil]] på en eller flere av mastene.<ref name=":0"/> 
**«'''Baltimore Clipper'''» er en 2-mastet toppseilskonnert. Den bærer [[Klipper|klippernavnet]] da den var først ute med den karakteristiske [[Baug|klipperbaugen]].
* '''Stagseilskonnert''' er definert ved at den har kun stagseil mellom stormast og fokkemasta. Storseilet kan være gaffel eller bermuda.
* '''Skonnertskip/Skonnertbark/Barkentin''' er en blandingsrigg med tre eller flere master hvor fokkemasten er [[skværrigget]] og de andre mastene «fore-and-aft»-rigget. Mellom stormasten og den skværriggede fokkemasten er det stagseil. '''Skonnertskip'''<ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070506075|tittel=Praktisk sjømannskap|etternavn=Bro|fornavn=Bjarne|utgiver=Damm|år=1944|utgivelsessted=Oslo|side=42, 43, 44}}</ref> var den mest brukte betegnelsen på norsk, noen ganger bare skip.
**Både toppseilskonnert og slettopper kunne ha [[breifokk]] (råseil på fokkemastens undermast). Disse skiller seg fra skonnertskip ved at fokkemasten bare var 2-delt og hadde stort gaffelseil.
*'''[[Skonnertbrigg]]''' er en 2-master med blandingsrigg mellom skonnert og brigg med slettoppet stormast og skværrigget fokkemast med stagseil mellom mastene.<ref name=":0"/> Skonnertbriggen ble også kalt '''hermafrodittbrigg''' eller '''halvbrigg''' og er en variant av [[Brigantin|'''brigantinen''']] som kan ha råtoppseil på aktermasten og noen ganger et mindre gaffelseil på formasten istedenfor stagseil mellom mastene. På engelsk er «brigantine» den mest brukte betegnelsen på alle variantene. På norsk er det mest etter seilskutetiden at brigantin har blitt brukt på skonnertbriggene.
**'''<u>Skonnertbrigger ble ofte bare kalt skonnert:</u>''' Skonnertbriggen var meget populær fra midten av 1800-tallet og <u>'''på norsk ble den svært ofte bare kalt skonnert'''</u>. 
***Dette har skapt mange misforståelser ved at mange bøker, inklusive leksikon, har definert skonnertrigg som skonnertbriggens blandingsrigg. 
***Mange har også feilaktig antatt at en skonnertbrigg var omrigget til skonnert når den står omtalt som skonnert.<gallery>
Fil:Brod vo Solunsko pristaniste.jpg|Typisk [[skonnertbrigg]] fra andre halvdel av 1800-tallet.
</gallery>