Redigerer
Skogbruk
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Skogbrukets produkter == Skogbrukets produkter er først og fremst alt som selve trestammen og trevirket i den kan brukes til. I dag blir [[tømmer]]et sortert til enten [[spesialtømmer]], [[sagtømmer]], [[massevirke]] eller [[energivirke]] alt etter hva slags kvalitet virket har. I [[Norge]] er det [[Norsk Virkesmåling]] <ref>{{Kilde www |url=http://www.m3n.no/vedtekter.asp |tittel=Norsk Virkesmåling |besøksdato=2012-12-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150909224812/http://www.m3n.no/vedtekter.asp |arkivdato=2015-09-09 |url-status=død }}</ref> som foretar en nøytral kvalitetsbedømming på vegne av selger og kjøper av tømmer. Greiner og topper ([[GROT]]) kan også brukes til energiformål<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-39-2008-2009-/11/3.html?id=563772 Økonomisk nyttbart potensial for skogsbrensel til energiformål]</ref> ([[bioenergi]]). Stammevirke brukes også mye til [[ved]]. Om stokken har spesielle kvaliteter, kan den sorteres som spesialtømmer som brukes til for eksempel kryss[[finér]], stolper eller [[laft]]ing. Sagtømmer er den del av treet som sendes til et [[sagbruk]] for videre bearbeiding til planker og bord. Resten av stokken kalles massevirke og blir videre behandlet mekanisk eller kjemisk. Ved mekanisk behandling blir tømmeret brukt til å lage for eksempel fiber- eller sponplater. Ved kjemisk behandling produseres blant annet [[cellulose]] til [[papirindustri]]en. Det er en økende bruk av treprodukter som bindemiddel <ref>[http://www.forskning.no/artikler/2011/november/304908 Økt bruk av treprodukter som bindemiddel]{{Død lenke|dato=July 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>. [[Lignin]] blir brukt i blant annet [[betong]], [[asfalt]], [[maling]] og [[iskrem]]. [[Vanillin]], som gir smak til blant annet vaniljeis og [[vaniljesukker]], er også utvunnet fra lignin. Videre kan det fremstilles tekstiler som [[viskose]] og [[kullsyre]] til brus fra cellulose. I Norge skjer dette i hovedsak hos [[Borregaard]]<ref>[http://www.orkla.no/Om-Orkla/Virksomheter/Borregaard Borregaard]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> som er verdens lendende aktør innen ligninbaserte binde- og dispergeringsmidler og et av verdens mest avanserte bioraffinerier.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon