Redigerer Skjold (sagnkonge) (avsnitt)

== Historisk bakgrunn ==
Skjold er en sagnskikkelse, for i ''Beowulfkvadet'' er «skjoldunger» en betegnelse på daner generelt, trolig med helt bokstavelig betydning av «skjoldmenn», «krigere med skjold». Som særlig betegnelse for den danske kongeslekten har betydningen «Skjolds etterkommere» senere gjort det nærliggende å skape sagn om [[ætt]]ens [[stamfar]].<ref>Anders Bæksted: ''Guder og helte i Norden'' (s. 268)</ref>

De bevarte [[sagn]]ene framstår usammenhengende og motstridende. Skjold har betydning som stamfar, den første i senere kongerekker. I både ''[[Skjoldungesaga]]en'' og Snorre Sturlasons ''[[Ynglingesagaen]]'' inngår han i [[skald]]enes [[euhemerisme]], der gudene tenkes som opprinnelig historiske personer som etter sin død ble opphøyd til guder og gjenstand for dyrkelse; alternativt skimter vi en [[Pythagoras|pythagoreisk]] [[reinkarnasjon]]slære. Snorre forteller at Odin kom fra [[Asia]], at [[Åsgard]] var [[Troja]], og at [[Priamos|kong Priam]] var Odin, mens [[Tor]] var Trojas grunnlegger, også reinkarnert som prinsen av [[Etiopia]], [[Tros]], under [[Trojakrigen]]. Siden ble Odin den fiktive stamfar til Europas kongeslekter, inkludert de danske [[skjoldungene]].<ref>[http://www.olhov.net/danmark.html Den danske kongerekke, medregnet sagnkongene det ikke er historisk belegg for]</ref> I det norrøne samfunnet var det viktig å kunne føre sin ætt tilbake til et opphav i gullalderen, i det minste til før krigen mellom [[æser]] og [[vaner]], da mennesker og guder levde sammen, og således rettferdiggjøre sitt krav på kongemakt, et trekk som går igjen i legitimeringen av et [[aristokrati]] i ulike kulturer.<ref>Steinsland, Gro (2000): ''Den hellige kongen. Om religion og herskermakt fra vikingtid til middelalder''. Pax Forlag. ISBN 82-530-2227-1</ref>