Redigerer Skjelldyr (avsnitt)

== Beskrivelse ==
Skjelldyras [[økologi]]ske nisje kan sammenlignes med [[maurslukere|maurslukernes]] og [[jordsvin]]ets, og skyldes tilfeller av [[konvergent evolusjon]]. Dette gjelder for eksempel de lange [[klo|klørne]] på labbene, som dyra bruker til rive opp boligene til [[maur]] og [[termitter]], og den ekstra lange klebrige tungen (som er lenger enn selve kroppen),<ref name="Cota (2020)"/> som enkelt fanger opp disse små byttedyrene, som er hovednæringen.

Skjelldyrene har en langstrakt kropp og blir ofte beskrevet som «vandrende kongler». Dette skyldes at kroppen er dekket med store [[skjell (anatomi)|hornskjell]] av [[keratin]],<ref name="Cota (2020)"/> et fiberdannende [[protein]] som er rikt på [[cystein]]. Dette er hornskjell som understøttes av benplater i lærhuden og fungerer som et ytre skall (pansering) for dyrene. Skjellene er overlappende og sitter i rader på langs av kroppen. De utgjør normalt cirka 20 % av den totale kroppsvekten.<ref name="Cota (2020)"/> Skjellene vokser faktisk gjennom hele livet, og de kan utgjøre opptil en femtedel av kroppsvekten. Når de føler seg truet ruller de seg sammen til en «ball», der bare skjellene synes og beskytter dem.

Ryggen, nakken og hodet har ingen markante skiller, men går nærmest i ett. Hodet er i seg selv ganske lite, langstrakt og avsmalende utover mot den spisse snuten og den lille munnåpningen. [[Ekstremitet]]ene er forholdsvis korte, men kraftige. De ender opp i hender og føtter med lange, kraftige klør på tærne. Når dyra går på bakken bøyes de lange klørne på bena bakover, under foten, slik at dyret reelt sett går på knokene (for å redusere slitasjen på klørne). De er derfor ganske saktegående. Halen er skjellkledd som kroppen og lang, om enn i varierende grad. Den har gripeevne, som er meget god hos noen av artene, og ender opp i spiss. Halen brukes også som støtte nå dyra står på to. Dyra er gode klatrere; de mindre artene mer så enn de store. [[Syn]] og [[hørsel]] regnes for å være moderat utviklet, men [[luktesans]]en er svært godt utviklet og brukes aktivt til å finne mat. Skjelldyr kan lukke både nesen og ørene, så insektene ikke kommer til mens dyra leter etter mat.<ref name="Cota (2020)"/> Skjelldyrene er tannløse, men små pigger av hornstoff på innsiden av [[magesekk]]en maler i stykker føden.<ref name="Cota (2020)"/> 

Skjelldyr lever solitært og er hovedsakelig [[nattaktiv]]e. Resten av døgnet tilbringes gjerne i trær eller i [[jordgang]]er under bakkeplanet, der de hviler og er trygge for større [[rovdyr]]. Dyrene er ofte territoriale, og [[territorium|territoriet]] markeres med [[urin]], [[avføring]] og et [[sekret]] som utskilles fra spesielle [[duftkjertel|duftkjertler]].<ref name="Cota (2020)"/>  Om natten kommer dyra ut for å lete etter mat, som i hovedsak er enten maur eller termitter eller begge deler. Mange av artene kan klatre i trær (spesielt de som i hovedsak lever av maur) og én av artene er til og med hovedsakelig [[trelevende]]. Skjelldyr kan faktisk konsumere opptil 70 millioner maur i løpet av ett år.<ref name="Cota (2020)"/>